Naturopplevelser på godt og vondt.

Hele vinteren gleder vi oss til sommer og turer, da er det bare å komme seg avgårde til villmarken når været tillater.
Tørr pels og lune opplevelser, da er det sommer.

Bare fjellet, skogen, tjern, bekkene, likt som før, helt stabilt, urørt av mennesker. Akkurat slik naturen har skapt det, akkurat helt perfekt.
Ikke en lyd, iallefall ikke menneskeskapt.
Bare bekken som sildrer, vinden i trærne, insektene som surrer avgårde og et og annet vak utpå vannet.

Lyden av potene og fotene som tasser avgårde innover stien på fjellet, greinene som skraper på ryggsekken i det vi passerer.

• 

• 

• 

Ingen som bestemmer tempo, eller fart, eller antall pauser.
Det kan vi gjøre akkurat som vi vil og når vi vil.

Av og til en spennende lyd eller kanskje en duft, eller noe annet som beveger seg og som må sjekkes.
Små ting eller bevegelser.
Alt hører vi med vår supre hørsel, selv en liten bille på stien er ikke lydløst, ikke for oss iallefall.

• 

• 

• 

Det er ingenting som må rekkes, klokka er hjemme, det eneste vi skal er å være tilstede i vårt eget selskap, spise mat når magen blir sulten.
Man trenger ikke å dra langt, det koster ikke allverden.
Naturens stillhet kan ikke kjøpes, den må forvaltes med ombu. Bevares for evig tid og nytes i nuet.
Ligge timesvis ved ryggsekken, og lytte, snuse ut i verden som er rundt oss, intens, men behagelig, drømmende, men virkelig.
Vi er eksperter på å være i nuet.

• 

• 

• 

Fuglene flyr rett over oss.
De har det travelt nå, for årets kull er snart voksen, og klar for å prøve vingene.
Spennende.
Vi har det ikke travelt, vi er ikke på jakt, det er ny plass og pause. Da sitter vi bare lenge å funderer og observerer på hva som er i rundt oss.
Mens mor fisker.

• 

• 

Følger med på hvor mor er, og hva hun gjør.
Spiser litt av måtskåla vår, eller tar en tur ned i vannkanten for å drikke.
Mygg.
Overalt.
Kasper gjemmer seg i jakken for de, mens jeg slår etter de med labben, og rister på pelsen, når jeg kjenner de prøver seg.
Det er bare på snuten og ørene de får tak. Men da må de være kjapp.
Plutselig kommer vinden igjen, og da forsvinner mygga, like plutselig som de kom.

• 

Så vandrer vi videre, gjennom myr, over bekker, skog og til ny fiskeplass. Vi har ikke vært her før, ny plass. nye dufter og lukter.
Her har det vært hund, det er ikke vanskelig å lukte, ligger til og med pels igjen ved bålet.

• 

Det nærmer seg kveld.
Så det blir nok siste fiskestopp og hvile for dagen.
Skal bli godt, for selv med pauser og hviletid, så blir man sliten.

Tusenvis av poteskritt, spist sikkert 16 mygg og tråkket på hundrevis av maur, og masse forskjellig dufter underveis. Alt får vi med oss.

Vi var jo lovet fisk til kvelds, blodfersk til og med.
Så vi ventet i spenning og med sult. Jeg er sikker på at jeg hørte Kasper sin mage romle. Han er jo storspiser på fisk.
Og gjett om det ble fangst i dag, opp til flere.

• 

• 

• 

Det ble til og med årets største fangst, tror faktisk det aldri har vært tatt så stor og sjelden fangst i dette vannet hverken i år eller noen andre år tidligere.
Og ingen av de fangstene vi har fått tidligere har gnålt såpass høylytt og lyst både den ene og andre i bann eller reise til steder jeg aldri har hørt om før heller.

• 

• 

Sprell levende og i godt hold, ganske motvillig og lettere irritert.
Tenkte jeg skulle gjøre slik som man vanligvis gjør når man skal skryte av fangsten, legge kniven ved siden av henne for å dokumentere lengden på fangsten vår.
Men hun nektet plent å ligge i ro, selv om jeg lokket med sjokolade og annen goodis.
Og den kroken satt godt.

Så godt at fangsten overhode ikke slapp unna.
Uansett hvilken råd jeg mjauet, ingenting hjalp.

Jeg har jo lang erfaring med at klørne mine sitter fast i gardiner og slikt.
Hverken lirking den ene eller andre veien hjalp. Her ble det kutting av liner, og la kroken med mothake stå der til skrekk og advarsel, eller som en moderne fiskepiercing.
Hyggelig minne fra denne turen, og helt gratis.

Dagens fluetips er: Bruk flue med noe rødt i, den biter alt slags greier i.

Det var bare å innse at den kroken blei værende der resten av turen, og det vil si at det ble både en dag og 2.
Tror ikke mor kommer til å bry seg særlig om vi setter klørne i henne nå, sånn bittelitt iallefall.
Et risp er jo ikke noe, i forhold til det der, så hun er nok herdet opp på smerte-skalaen.

Her måtte det nemlig mer verktøy til, og det var ikke å finne i sekken, fordi den var full av mat, liggeunderlag og kattegodis.
Hvem hadde liksom trodd på en slik kjempefangst?

Ny dag og nye opplevelser.
Å våkne til krusning på vannet, er ganske mange ganger bedre enn en bråkete alarm eller masete roomservice.
Her er det kort vei til toalettet borti lyngen, før vi fikk litt rester av gårdens fisk, tørrfor og lukten av mors oppvarmete turmat i pose, en slags våtforpose, bare for mennesker altså.

• 

Frokost med fisking, og jammen berget man ikke inn en middag også.
Men denne gangen var det bare et napp og en eneste fangst. Men så var det ikke flere kroker tilgjengelig på det snøre heller.
Men vi vet godt hvor den andre er.

Resten av dagen ble bare brukt til avslapping, og litt musejakt i lyng og i einekvasten bak bålplassen, og ett par ganger bortom å sjekket de der hundehårene, at de ikke har rørt på seg.
Og en blund eller 3 i hengekøya, før vi tasset nedover.
Hjemveien er alltid den veien jeg går fortest, lukter på stien hvor jeg kom i fra, selv om det er timer og dager siden jeg gikk der sist.
Aldri tvil og aldri tar jeg feil, mor sitt faste kompuss, og det trengs nok.
Om jeg vil, og er uthvilt, kan jeg gå flere kilometer.
Nå vet jeg hvor vi skal.

• 

• 

Man blir sulten etter tur, alle sammen.
Men for mor måtte vi ha en liten minioperasjon. Jeg valgt å lukke både øynene og ørene, iallefall når kroken måtte tres igjennom hånden og ut på andre siden, for å kunne klippe den av.

• 

• 

Kasper er skikkelig lathans når vi kommer hjem, påstår at han fullstendig utslitt og orker bare såvidt å markere i de nærmeste blomsterbedene at han er back i pusniss igjen.

• 

• 

Aldri en kjedelig dag, aldri en kjedelig tur.
Mjau fra Jesperpus

Hengekøye finner du her HENGEKØYE