Bak låste dører

Produktplassering/reklame

Har du kjent på den følelsen?

– Når pus har vært bort unormalt lenge?
– Ikke kommet innom å mjauet hei på en stund?
– Når det er ett par timer siden sist pus mjauet etter mer mat?
– Evigheter siden pus har skrapt på døra og ville inn?
– Du har vært ute å ropt etter pus flere ganger og den er fortsatt ikke dukket opp?
– Har vært ute mer enn ganske mange ganger å kikket etter pus på terrassen.
– Du har latt ytterdøren stå på gløtt i tilfelle pus kommer og du ikke hører det.
– Får ikke sove, fordi du grubler på hvor pus kan være.

Du er urolig for at pus har vært uheldig, skadet eller kanskje blitt syk.
Du klarer ikke helt å slå deg til ro foran tv’en eller det du skal få gjort,
uten å stadig kikke i vinduet etter pus eller gå i ytterdøra å dobbelsjekke om du hørte en mjau?

Du har sikkert kjent på den følelsen, eller?

Du sitter hjemme og ikke har en eneste anelse om hvor pus kan være, men sender en melding til naboene og spør om de har sett pus i dag, eller legger ut en FB-status eller kanskje en melding på en lokal facebookgruppe?

Engstelig?

Bekymret?
Setter kanskje ut mat og vann, til og med kattedoen, kanskje det kan være noen lukter som viser pus hvor han hører hjemme?

Man tenker på det man har lest, om alle kattene som blir borte og savnes hver eneste dag eller om alle kattene uten ID-merking som blir funnet hver eneste dag. Antallet er høyt, altfor høyt.

Det er sommer, folk er aktive ute i hagen og på gårdsplassene sine, dører i uthus, sjåer, drivhus, løer og garasjer åpnes og lukkes.
En dør er åpen, pus smetter inn, og plutselig er døren låst og pus er innestengt.
I 1 time, 3 timer, 6 timer, 1 dag, 3 dager eller flere dager?

Det skjer stadig at jeg er innestengt, stortsett bare i noen timer. Men i dag var jeg innestengt ganske lenge. Altfor lenge i varmen. Jeg var blitt både sulten, tørst og varm.
Men GPS’en avslørte meg igjen, hvor jeg hadde sneket meg inn.
Heldigvis.
For i dag ble oppholdet som innesperret alt for lenge. Det ble fryktelig varmt, og magen ble både sulten og tørst.

Heldigvis hadde vi liggende noe mat i bilen som jeg slukte i meg.
Jeg som normalt spiser 1 og 1 kule, slukte alle bitene i ett jafs.

Vann fikk jeg når jeg kom hjem, drakk minst halv liter. Deretter lå jeg kjølig i timesvis for å avkjøle meg. Hele kroppen var kokende varm og det var nesten som ett drivhus der jeg hadde lurt meg innafor dørene.

Er jeg den eneste katten som stadig blir innelåst i ulike garasjer/uthus på snoking eller at jeg gjemmer meg på plasser jeg ikke burde være?
– Det tror jeg ikke!
Tipper mange av kattene som er savnet, fort kan være innestengt en eller annen plass.
Er pus borte, sjekk spennende dører i nabolaget.
Her en liten videosnutt fra i dag når jeg ble funnet, husk lyd.

Uten GPS’en, hadde jeg kanskje enda vært innestengt, mor vært ute på leiting, kikket i vinduet, satt døra på gløtt, gått å ropt etter meg, leita høyt og lavt, bekymret.

Du kjenner kanskje igjen følelsen?
Men heldigvis, det slapp vi.

Katteeiere er de eneste dyreeierene som bare kan slippe sitt dyr utendørs, uten at det er ID-merket, eller vite hvor dyret beveger seg eller befinner seg.
Litt rart, det er jo ikke slik at vi katter alltid klarer oss selv, jeg klarer iallefall ikke å trylle opp låste dører.

GPS’en gjør iallefall at jeg blir oppdaget, når nysgjerrigheten har fått meg inn i ufrivillige opphold bak låste dører. Og mor slipper å rope seg stemmeløs, slite ut titalls letesko, skaffet universalnøkkel til hele bygda, likt til alle hus, og finansiere hele nabolaget med finnerlønn, for jeg er titt og alt for ofte innestengt.



Mjau fra Jesperpus bak lås og slå.

Info omGPS finner du HER