Nu har vi vaska gulvet, til vi spyr….

Som dere skjønner fra forrige episode av julekveldsmorgen i pusongehuset, blei det etter hvert behov for julevask i reprise!

Så mens mor var opptatt med husvask, gulvvask, sokkevask og veggvask igjen, tok jeg meg en siste sjekkerunde i julehuset.

Ett rom har imidlertid hatt streng adgangskontroll.
Siden jeg har blitt utestengt fra dette rommet hele adventstiden, var tiden kommet for inspeksjon her, spesielt siden døren nå sto på gløtt.
Om det hadde skjedd som en ren forglemmelse, er overhodet ikke mitt ansvar.

Klemming, tråkking, kloring og sjekking av pakker er en viktig del av daglige jobben min her i huset, ikke minst på varelageret, og da gjelder det også som en del av juleforberedelsen antar jeg.

Her var det full tilgang til mange pakker.
Både de innpakket med fargerik julepapir og noen fortsatt uinnpakket.

Masse spennende lukter!
Noen esker til å kvesse klørne på, andre pakker til å teste tennene på.

Den medfødte verktøykassa er god å ha til å rive opp poser for sjekk.
Og er de av plastikk kan man bite et lite hull, veldig lite, gjett om det er gøy.
For da kan det komme en syltynn stråle om det er flytende gaver, noe det gjorde.
Det blei noe grisete etterhvert, men jeg grov bare noe lørvete gavepapir over det, så var det borte.

Ingen av gavene jeg klarte å rive hull i, inneholdt deilige kattegodis, bare masse tull å tøv og helt uviktige ting.
Men drittgøy var det!

Ja, helt til mor kom, men man har da god trening på en uskyldig liten finte.
Jeg er litt usikker på om det kalles villedning eller musvisning, men det funker uansett.

Så jeg hoppet fort ned og bort på klorstativet og bare klorte ivrig videre der, så hun ante ikke noe når døra gikk opp.

Jeg finslipte ivrig klørne videre, mens mor lastet alle gavene oppi den store plastsekken.
At det blei noe griseri nederst, enset hun ikke, kunne jeg se med den ene pupillen festet i øyekroken min.
Ikke så nøye sikkert, uansett, de skulle jo gis bort.

Men hun trallet og trippet seg ned til kjøkkenet forbi Kasper, som kikket storøyd på den lange strålen fra posen bak mor, mens hun svingte posene gjennom luften og opp på kjøkkenbordet.
Hele veien fra julerommet, ned trappen og over den nyvaskede gangen, var det en stripe med griseri fra pakken jeg hadde kvesset klørne mine på.

Og i løpet av sekunder var det gris på hele kjøkkenet og det luktet ikke spesielt bra heller…mor oppdaget alt griset under den store posen og fikk den kjapt flyttet den til benken, før hun oppdaget at alt svineriet kom i fra en helt spesiell gave.
Posen hadde allerede vært på kryss og tvers gjennom kjøkkenet, det kunne man enkelt se på alle de våte flekkene og stripene, som gikk som ett rebusløp gjennom kjøkkenet.

Det viste seg at jeg hadde klort hull på en pose vindus-spyleveske som var spesiell julegave til en bileier, den hadde nå stått som en vannfontene gjennom huset.

Og 3 liter blir en veldig lang stripe og dammer når det spres fra loftet og hele kjøkkenet og over alle julegaver som var samlet i den store posen og som nå lå nå utover kjøkkenbordet og benken.
Det var mer som en mindre tsunami av lyseblå spylevæske hadde gått gjennom pusongehuset.

Det som var et julevasket hus for 2. gang, luktet nå en slags kjemisk oppkast.
Kasper bare brekte seg under juletreet etterhvert som den nye juleduften spredde seg.
Han tok labbene med seg, klappa til luka og løp ut for å få frisk luft.

Julepapir er ikke fukt-trygt, eller vannbestandig, det er dumt….. fryktelig dumt.
Julegavepapir tåler heller ikke mye fuktighet, iallefall ikke å bli dynket i spylevæske.

Heldigvis gikk ikke alle pengene i oppløsning som lå inni konvolutter i noen pakker, de kunne mor vaske og legge på strykebordet for å stryke de både tørr og slette.
Men siden hun for en liten time siden hadde drevet med satandyrkelse der inne, gikk strykebrettet i vranglås, og ville ikke la seg åpne og ble ikke høyere en 8 cm fra gulvet.
Så der var både strykebrettet og mor i knestående, med sistnevnte i stryking og tørking av sedler.
Jeg passet på at det ikke ble noen svartpenger underveis i strykingen.

• 

• 

• 

• 

Alle andre gaver måtte derimot halveres, vaskes, kastes, eller pakkes på nytt.

Eller egentlig, så lett var det ikke, vi var fri for julegavepapir, iallefall helt papir, ukrøllet og tørt julegavepapir.

Så da var det ut på julegavepapirjakt rett før butikkene stenger på juleaften. Både 1 , 2 og 3 butikker ble besøkt og ja, tror mor var den eneste i hele landet som handlet på juleaften iført solbriller….. som dugget så ille at hun snappet med seg en feil sort julebrus i farta mot kassa.

Kan trygt potere at hun var nokså omtåket, i det hun betalte for flere ruller julegavepapir, blåbær, lakrisbåter, en sekk tørkepapir og årets styggeste julebrus.

Og vi som hadde så god tid til alt gjøremål på julaften, hadde plutselig ikke spesielt god tid lengre.

Men jeg kan med poten på hjerte si at det var neppe andre i landet som fikk så nyrensende pakker i år, som de vi til slutt fikk levert.
De var både desinfisert, vasket og pusset tørr, noen damppresset og sjelden har det vært gitt bort så småvarme sedler med nystrøket tellekanter.

Iallefall etter at pakker var fikset og huset vasket for 3 gang på 1 døgn, alle de rene juledukene var allerede kommet i vaskemaskin, så begynte det å haste med å få tatt årets julebilde.

Som dere så, i år ble det ikke innebilde, for huset luktet langt annet enn jul…..
En annen odør enn røkelse og myrra skal være sikkert, hva som verst, kaspers dangelbær, eller blå vindusspylevæske vet jeg ikke.

Så på tur ut, når de delikate crocs’ene skulle tres på de nye rene ullsokkene, så lå det jaggu en nydusjet tøymus i spylevæske i tåspissen.

Den går nå i bane rundt jorden……. og når du leser dette har den nok passert betlehemsstjerna 4 ganger allerede.

Fortsatt God Jul fra Jesperpus!
Mj-au!