Litt forskjellig vi ser på tur, og det er jo greit å vite at det er ikke bare jeg og Kasper som kan gjøre noen halsbrekkende eller halsbrækende øvelse i høyden, rettere mjauet.
Bratt oppe i ei li,
går det en geitesti,
Mellom busker og kratt,
og på steder det er altfor bratt
Minste geita var litt lei,
og fikk lyst å ta en annen vei.
Utforske nytt terreng,
ikke bare vasse rundt i blomstereng.
De voksne geitene er nok litt mer lur,
og snur.
Det vet nok at det er lurt,
og ikke gå der det er stup.
Stien nedover klippa,
ble smalere jo lengre geita trippa,
nedover var det skikkelig bratt,
ho ønsket nok hun var en katt.
såvidt det er fotfeste,
men geita har bedre balanse enn de fleste.
Men det hadde nok vært bedre med klør,
eller kanskje masse fjør.
Så hadde vi sluppet å hatt hjerte i halsen,
av den pelskledde våghalsen
Heldigvis innser ho at navnet er ikke Cecilie Skog,
og må finne veien flokken drog.
Langs stien de andre gikk,
kanskje hun en lærepenge fikk.
Stol på de andre,
gå der de alltid vandre.
Bræker høyt, og løper etter
hopper og spretter.
Kom seg heldgivis til topp,
med litt flaks og noen hopp
løp etter alle de andre,
som bare fortsatte å vandre.
Geitfrid trygt oppe på topp,
med litt for skumle byks og hopp.
Så kunne vi fortsette på tur,
og håper geita holder seg unna berg og ur.
Mjau fra jesperpus
som håper virkelig at geita ikke prøver seg på slike ting flere ganger, for det var bratt som en vegg… utrolig for en balanse den har og en dose flaks, heldigvis
Fint dikt, Jesperpus!☺️