Kasper 3 år

Dere trodde kanskje vi hadde glemt Kasper sin bursdag?

Nå nei, der tok dere feil, vi hadde bare masse å gjøre akkurat de dagene, og til og med besøk av skikompis, på selveste Kaspersbursdagen.

Selv om Kapser syntes at akkurat det var litt unødvendig med det samme. Helt til han omsider fant ut hvem det var, og at det vanket ekstra mange godbiter derfra.

Kapser fikk dagen akkurat slik han fortjener, det aller aller beste maten han ønsker.
– R E K E R !!!

Han liker ikke krem eller kake, så det ble ingen lys på dagen hans, ikke så enkelt å få plassert 3 små talgelys fast i ei reke, har jo bare 2 muligheter, framme og bak.

Så, allerede til frokost fikk både jeg og Kasper smake på reker!

Før vi stakk ut på ræk – begge to, fikk nemlig den veldig smittende ræksjuka.
Bokstavelig talt.

Hver våre runder, og jeg labbet godt i vei, såpass at mor kom etter meg, snurret meg rundt så snuten pekte i retning hjemover og en streng pekefinger pekte nordøst og sutrestemmen hennes forkynte “rett hjem med dæ din pokkers railmons-kandidat”.

Skjønne ikke hva hun gneill for, rekefrokost er vel et slags tegn på lovlig rektid.

Kasper var derimot ikke langt avgårde, lille smartingen var knapt utafor trappa. Han ville være i nærheta, ville ha dagens festmiddag innen
ræke-vidde, sa han.

Så han var inne å deltok aktivt inne med borddekking, glassvelting og prøvesitting av serviettene.
Det siste kombinert med nødvendig tørking stjerna før selskapet.

For vi trenger ikke å tørke hverken snute eller poter, så det må vel være eneste formålet med myke pipsservietter.

Kasper er fortsatt en del uoppdragen og fortsatt sliter vi med hans elendige bordskikk. Lenge før kelner’n har fått på kostymet, er han i gang med å sleike tallerken. klarer jo ikke å sitte i ro de 4 sekundene det tar før maten er klar.
I tillegg til at han stadig nappa rekene i følehornene, med unnskyldning at han liksom måtte sjekke at de er dau.
Først etter at jeg gjorde klart til et lett poteklask, akkurat når mor hadde ryggen til, skjønte han at nå var det nok.
Når man er 3 år, da er man jo nesten voksen, og like før man har fått makken bort fra raua.

Så snart alle lykkeønsker og diverse ynkelige klage-mål og mjau fra Kasper på treg servering var ferdig, var det bare å hive seg over forrett, hovedrett og desserten.
Og med vår heidundrede appetitt på reker, merka vi nesten ikke at alle retter bestod av reker.

Det vil si, til hovedretten fikk Kasper yndlings-toppingen sin.
Nemlig å slurpe i seg rekerogn…… det er 15 ganger bedre enn russisk kaviar mener han.
Og da passer det til bursdag.

Egentlig litt spesielle matvaner han har lagt seg til.

Hele festaften og markeringen blei avsluttet med en skål og slurp i glasset.
I glasset var det edle dråper fra Løtens Vannverk, spesialtappet fra vannkranen på kjøkken.

Så når mor ropte SKÅL, og BOTTOMS UP, da klabba Kasper til glasset så det landet perfekt på gulvet med botten opp.

Innholdet derimot, det sneik seg under duken på bordet og farga den mørkegrønn.
Jaja, det er vel ikke den første bursdagsfesten det der har skjedd, her på Hedemarken.


Gratulere med dagen kjære Kasper,
kranglefanten og lillebroren min.
Ingen er så ertete som du,
Takk for alle gangene du har berget meg,
beste lillebror som ikke går av veien for en kranglete nabokatt.
En liten langhårete slask,
som danderer hele huset med gjørmete potespor,
hjemmekjær og elsker å snorke gjennom natta.
Helt til i 5 tia, da starter du konsert og uler gjennom huset i håp at alle andre skal stå opp.
Ingen er så sjalu som du,
og ingen er så god og takknemlig du.
Ingen er så glad i reker som du,
og det fortjene du, hver eneste reke på dagen din.

Mjau fra storebror og alle de andre som bryr seg om deg.