Under låven sitter nissejesper med sin juledrakt

Det blei altså julebilde ute i kulden i år på Løten.
Og leser dere 1. episode, og 2 episode, skjønner dere vel hvorfor.

Mor, hastig påkledd i stillongs, steriliserte ullsokker og i musefrie crocs, hentet ett skinn vi kunne sitte på i snøen å gjøre bildet passe julevakkert.
Og posering er vi gode på.
Dette skulle være fort gjort.

Men nå hastet det før det lille som var igjen av dagslys forsvant.

Det var ikke de vanlige tversoversløyfene denne gang, neida, vi blei innpakket i noen latterlige julekostymer og så nærmest ut som tilovers krølla julegavepapir.
Det var som straff for våre “gjøremål” tidligere i dag, blei det forkynt, “så klapp att og smil”.

Dagen hadde jo så langt vært temmelig skakk-kjørt.

Og som vanlig, vifting og knipsing med fingre og goodis for å få makkræva Kasper til å sitte rolig i 3-4 sekunder for å fikse purrfekte bilder som egner seg på nett.

Nå er det ikke enkelt å ha sånn konsentrasisjon….. konsisetrer….. konsantrise…., altså, sitte stille med poserings-smil og trillrunde auer, når man samtidig bestemt mener å høre og ha sett ei mus pile under låven.

At den i tillegg mest sannsynlig hadde et skjeivt glis rundt snuten etter å ha sett årets julenisser ved Tigerskogen klare til avfotografering.

For med vårt kostyme, ville ryktebørsen ta fort fyr i Tigerskogen, selv i -14 og 50 cm snø. Og at tiger’n himself satt pynta som ei dukka, fisefin dandert oppå et geitskinn.

Alle musebol i riktets omkrets blei nok alarmert og tømt for beboere, samlet i en pilende stim på vei til skueplassen under låven for bivåning.
Kunne allerede høre den hånende pipelatteren som runget både nå og langt utover på nyåret.
Så her var det best og være kjapt ute for å hindre usannheter.

Ærlig talt, nå sto vårt gode rykte på spill! Julebilde eller ei!

Tenk om Raillmonsen skulle få nyss om denne pinligheta.
Det kunne lett skje, om en i museflokken under låven blei kandidat til julemiddagen der oppe i veien, så gikk slarva slik at “svartkatta med ljåen bortimot”, mista fatninga i latterkrampe, og at hovedretten dermed klarte å stikke av.

Noe måtte gjøres, noen måtte ta ansvar!

Så i det øyeblikket lukkeren på fotografens kamera var nede, smatt jeg under låvemuren i retning der jeg antok ryktesmeden hadde tilhold.
Og det med nissedrakten på, for det var jo dårlig tid til kostymeskifting akkurat der og da.

Kasper skjønte ikke bæra og trodde det var snakk om evakuering og løp i motsatt retning, avgårde med ett reinsdyr på ryggen i retning naboen.

At fotografen i overraskelsen mistet fotfeste og at crocs’en tok sine egne veier på stål-isen, la jeg ikke merke til i farta, men i ettertid har jeg sett at det kanskje er en bulk i isen der ho hadde landa.

Men altså, der satt fotografen forfjamset alene igjen på isen med ett tomt skinn…. og blikk, og skjønte heller ikke bæra.

I det hun snudde seg, så hun bare halen på Kasper og ett reinsdyr som nikket i takt med Kaspers ville galopp bak en haug med snø, litt i sikk og litt i sakk, delvis på og utafor stien mot naboen.

I en times tid foregikk musejakten min med nissedrakt, før jeg kom tusslende frem med slukte ører eller hva det heter.
Helt umulig å drive snikende angrep når man er så til de grader påkledd at man nesten må ta to skritt før noe i det hele tatt begynner å bevege seg framover.

Kasper derimot, galopperte fortsatt rundt i nabolaget med kusken Rudolf balanserende på ryggen.
Det blei reine finnmarksvidda-stemningen med nisser, reinsdyr og trollkjerringa som nå joiket ubegripelig for full hals, min påkledning lignet mest på en ny variant av samedrakt i slaktesesongen etter krypjakta under låven.
Att, fram, opp, ned og torv og jord både foran og bak.

Med lokk og lur, jakt og mer lokking på 2 katter utkledd som nisser og reinsdyr, samt ei høylytt nissekjerring i stillongs, nye ullsokka og crocs uten tøymus, så kan vi nå betrygge alle de som kjørte forbi bopelen her utpå juleaften, at dere ikke hadde misbrukt kongerøkelse, frostrøyk, eller andre inntak som har gitt bivirkninger med ville fantasier.

Vi bekrefter herved at dere kan helt tilfeldig ha sett galopperende nissekatter, ett kvinnemenneske i grufull bekledning ala blåhovenræv med grusom stillongs over og store ullsokka, og gapskrattende mus og et vettskremt reinsdyr ridende på katt sikksakk, i området rundt Tigerskogen.
Så bare hold opp med å klype dere i armene.

Etterhvert ble iallefall hele flokken samlet for årets julebilde, 1 bilde av bare geitskinnet, 57 mislykkede, 29 med bare gule lodne striper i alle retninger og ett bilde var ok.
Det blei lagt ut på Faceboka som vår julehilsen på et dagens siste utpust.

Julehilsen fra Jesperpus og brutter’n, englebarna til mor!



Mj au da!