Mjau og velkommen til min Pusongeblogg.
Jeg er en ekte norsk huskatt, født og oppvokst på Hedmark. Har passert hele 2 pusongeår, eller ca 24 menneskeår som det også heter.
Bor heldigvis langt fra by og bråk, og har mitt helt eget pusongerike. Med hus og medfølgende slaver, disse passer på at jeg har det så greit som en liten tiger kan ha det, med tilgang på all den beste maten og de beste soveplassene. Og holder ikke dem meg i aktivitet, så er det sikkert at jeg holder dem i aktivitet.
Har en tobeint bestevenn, som dessverre synes hester som hopper over pinner, er bedre en katt. Og en skikompis som reiser rundt på ski omtrent alltid. Men stas når dem engang i blant dukker opp hjemme.
I tillegg finnes det hester, småkompisene bor hjemme og to storkompiser som bor langt ute i utlandet med bestevennen min.
Ellers så består dagene med det en skikkelig tiger og jeger ønsker å mjaue mest om, nemlig jakt, masse mus og pips.
Dere kan tro det er stas å ta med fangsten hjem og ikke minst inn. Det blir liksom fart i hele familien, alle skal ha tak i fangsten min. Tror dem hadde sultet ihjel om jeg ikke hadde tatt med mine flotte og store fangster hjem i blant. Dem er nemlig så sulten at det går bare ett øyeblikk før famlien har forsvunnet med de fineste musedelikatesser.
Så er vi mye på farten da, både høyt og lavt.
Men finest er det i grunn bare å sitte hjemme i vinduskarmen, og la tigertankene løpe…
Her er det jeg sitter,
titter og titter.
Etter pips og mus,
som flyr forbi mitt hus.
Hvordan de hadde smakt,
tar jeg dem på neste jakt?
Klart jeg gjør,
har jo skarpe tigerklør.
Eksellent snute,
fungerer ypperlig ute.
Ører som hører den minste lyd,
fra nord til syd.
Sitter jeg her en stund,
kommer det nok en hund.
I morgen når den kommer på tur,
ligger jeg i grøfta på lur.
Kanskje skremme den litegrann,
frese og vise min tigertann.
Det passerer buss, traktor og bil,
da må jeg stikke av veien som ei pil.
Dem lukte,bråke og tute,
jeg får vondt i både ører og pusongesnute.
Herfra ser jeg småvennene mine,
spiser gress og er riktig så fine.
Noen ganger løper dem litt,
ellers gjør dem ikke en skitt.
Og ser til naboen vår,
ditt jeg ofte går.
Jakter fugler og mus,
plutselig en innestengt pus.
Så koselig dame og mann,
ofte en godbit fra deres hand.
Sikkert glad for at hagen er tom for mus,
ei er der heller noen innomhus.
Ikke så verst en pusongeplass,
hele naboens jorde som dass.
Nei jeg kan ikke klage,
er det krise skiter jeg min egen hage.
Masse trær å klatre i,
titte ned på dem som går forbi.
Eller på fuglen som fløy,
du kan tro jeg har det gøy.
Jeg bor på en herlig plass,
og er rett og slett en fornøyd tigertass.
Mjau fra Jesperpus
