Hvorfor er det slik at mange bare skal ha kattunger, bare fordi dem er søt?
Voksne katter er minst like søte og sjarmerende, med sine uttrykk og fantastiske personlighet.
Vi har vært på besøk i kattehuset til dyrebeskyttelsen i Gjøvik og hilst på de voksne omplasserings-kattene, eller omplasserings-Skattene som jeg vil kalle dem.
(trykk på småbildene så blir dem forstørret)
Er du en av dem som tror voksne omplasserings katter er redde og engstelige katter som er vanskelig å få ett hyggelig vennskap med? -så tror jeg at jeg kan motbevise det med vårt besøk på dette kattehuset i allefall.
Men nå var jo ikke jeg purrsonlig inne hos kattene da , men sendte i vei sekretøsen og skikompis, med tydelige beskjeder om at dem måtte fordele godt med godbiter og kos. Jeg kan ikke gå inn på en slik plass, blant annet pga av smitte og slikt, ingen av oss vil jo at noen skal bli syke.
Mange sier at slike katter ofte er redd menn.
Nå er ikke skikompis så innmari skummel akkurat, men alle kattene samlet seg rund han som en flokk med fluer på en helt vanlig treningsøkt. Selv om han hadde med godis til dem, men en redd katt lar seg ikke lure av en godispose.
Nå er jo heller ikke skikompis så vanskelig å sjarmere med litt ekte cattitude, men han var imponert hvor høflige og koselige katter dette var. Så jeg er skikkelig stolt over disse omplasserings-skattene som gjorde sitt beste for å vise hvor trivelige dyr vi katter kan være selv for helt fremmende mennesker. Applauderte høyt med potene mine når jeg fikk høre og se dette.
Først var dem inne i karantenerommet hvor det var katter som nettopp var kommet inn, noen som måtte ha ekstra pleie, eller kanskje hadde nettopp blitt kastrert. Høflige og forventningsfulle titten dem ut av sine bur, i påvente av litt godis, eller få komme ut å strekke på potene i rommet.
Den svarte staselige pusen, heter Felix. og den røde heter Julius. Julius er en skikkelig sjarmispus, du synes kanskje han ser litt streng ut, men han har den mest sjarmerende mjauen på huset og pratet hele tiden. Og så kjælen som det er mulig å bli, får nesten ikke nok med kos.
Inne hos kattene, var det delt opp i flere rom. og hvert rom hadde mange koselige liggeplasser til kattene høyt og lavt, akkurat slik som vi katter liker å ha det.
Og det best av alt, alle kattene var helt avslappet og rolig. Ingen som mjauet eller klaget over tilværelsen her i huset. Det var skapt en god og trivelige atmosfære i huset av alle dem som jobber som frivillige, og jeg er helt sikkert på påvirker til det er så mange hyggelige dyr her. Det er nesten som jeg lurer på hva er det disse gode små skattene har gjort, siden eierene ikke har ville gitt dem ett hjem lenger. Det tror jeg alle som hadde hilst på disse ville tenke, for kattene er både snille og gode alle sammen. Mye mer kosen og slikt enn hva jeg fakisk orker å være, og likevel så er dem eierløse og hjemløse. Forstå det dem som vil.
Nydelige katteblikk, tror du ikke disse også lurer på hva dem har gjort galt siden dem ikke har sitt eget hjem lenger. Men jeg tror nok at både bilde 1 Lars, bilde 2, Mario, bilde 3 Diana og bilde 4 Oskar har sine hjem og nye eiere en plass ute i verden. Noen som fortjener en liten pelsvenn for livet. Så jeg krysser potene for at det dukker opp noen som fortjener å ta del i disse kattenes hverdag.
Om du vurdere en voksen omplassering katt, får man noen steder besøke kattene og hilse på dem. Ett tips er å være helt rolig og avslappet, unngå bråe bevegelser, ikke snakke med høy stemme. Har man barn med seg så snakk med dem om dette på forhånd. Man skal respektere den jobben de frivillige gjør med disse kattene med ulike livsbagasje, for å skape ro og trygghet for dem alle sammen. Noe dem fortjener etter ett stressende uteliv som hjemløs.
Om man bare tar det litt med ro og lar katten få litt tid til å snuse og bli kjent, så får kattene nesten ikke nok kos og klapp, og man skulle kanskje ha hatt flere armer.
Diana og Bonnie Tyler får iallefall ikke nok kos og kjemper for få litt mer ekstra oppmerksomhet.
Halen og hode stolt til i været, vil så gjerne har litt oppmerksomhet.
Å få en voksen omplassering katt er oftere mye enklere enn å ha en kattunge. Dem er voksen og personligheten er veldig tydelig. Den er dotrent, ferdig kastrert, ormekurbehandlet og vaksinert.
Den vil kanskje sette mer pris på sitt nye forevige hjem og eier, enn andre.
Noe katter trenger mer tid enn andre til å finne ut av sitt nye hjem, mens andre slår seg til ro med en gang. Viktigste er at man gir katten tid, og lar dem få undersøke sitt nye hjem gradvis, rom for rom. Ha kattedoen lett tilgjengelig, så den finner den fort og enkelt. Gjerne i samme rom som maten i starten. Så den har en base med alt på en plass. Men sett matskålen og doen med litt avstand, dem er ikke alltid så glad for å gjøre begge delene på akkurat samme sted. Og det viktigste, tilbring mye tid sammen med katten i de først ukene.
Irina, Lars og Hera gleder seg nok til å kunne få muligheten til å utforske sitt forevige hjem.
Selv om disse katten er godt vant til å være ute, så skal dem ikke slippes ut før etter noen måneder og da gradvis med tilsyn. Dem må ha funnet seg til rett og trives med sine eiere og hjem aller først. Ellers risikere man at dem går ut på vandring og vil lete etter det stedet dem kom i fra.
Om Katten maser og vil ut, er en luftegård et alternativ, eller man kan prøve en sele og gå litt i nærområdet så den får gjøre seg kjent.
Men det er viktig å aktivisere den inne i denne perioden, så den ikke kjeder seg og mistrives. Finn ut hvilke leker og aktiviteter den liker, å gjøre ting sammen, vil også styrke båndet mellom deg og den nye katten.
Hanna vil gjerne ha servert rett type godis, Irina vil fotograferes litt mer og Jensine med de vakre øynene, ber om påfyll av godis.
Når du henter en omplasserings katt, spør om hvilket fôr den til vanligvis får og server gjerne det samme i det nye hjemmet. Og for noen katter kan det være greit med samme type kattesand, og kanskje du kan ta med en liten dæsj fra doen på dyrebeskyttelsen. Da kjenner den igjen lukten i sitt nye hjem, og finner fort ut hvor doen er. Gjør overgangen til nytt hjem med så få endringer som mulig i starten.
Husk et klorestativ, som er stort nok til en voksen katt og settes opp ett sted der katten ofte oppholder seg.
Johanna, Sara og Inga, vet nok at om dem kommer til deg og du blir usikker på noe, så kan du spørre dyrebeskyttelsen som du hentet dem fra om råd. Det synes dem er veldig betryggende.
Kanskje du ønsker en katt nr to, selskap til en katt du allerede har. Du har aldri noen garanti for at dem kan bli perlevenner, men dem vil som oftes akseptere hverandre etter en periode som kan være dager, uker eller måneder alt etter personligheten deres. Ta hensyn til at den nye katten er kommet inn i territoriets hule til den katten som bor der allerede. Ta feks en håndkle og gnikk begge kattene med det, først den gamle katten og så den nye, slik at dem får litt felles lukter, og også får kjenne hverandres lukter.
Når den nye katten er klar for det, kan dem få hilse gjennom dørsprekk, eller burgitter. Kun slik at dem kan lukte på hverandre uten å skade hverandre. Viktig at ingen blir redd eller skades, da forlenges bare prosessen.
Dem må ikke våre sammen alene, alltid under oppsyn i starten, slik at man kan gripe inn om det skulle bli slåsskamp. Men man må alltid regne med at det vil være noe fresing og knurring. Det er normalt.
Vær påpasselig med å gi den gamle katten like mye oppmerksomhet som før, slik at den ikke blir sjalu. Og bruk mye tid på det nye familiemedlemmet slik at det føler seg velkommen og trygg.
Frode, Mario, Hayley, Oleana, Oscar og store langhårete Cato venter alle på nye hjem. Og de fleste kattene fra dyrebeskyttelsen er godt vant til å omgås andre katter. Tydelig kroppspråk og god flokkadferd. Noe som er en stor fordel om man ønsker en katt nr 2.
Forklar at dette er et ønske fra deg, og fortell om personligheten til den katten du har, så vil dem prøve å finne en katt som kan passe sammen.
Hver og en av kattene har en historie med seg, likevel er dem så tillitsfulle og menneskekjære. Kalle stor, svart og hvit mons. Som holder potene rundt hendene slik at han skal få nok masse kos. Han var svært syk når han ble tatt inn av Dyrebeskyttelsen. Gikk gjennom 3 antibiotikakurer og var døden nær og var så dårlig at han ikke klarte å spise selv, men ble matet med morsmelkerstatning og eggeplomme. Sakte, men sikkert kom han seg. En mer staselig katt finnes ikke.
Og Heidi, som de aller fleste ho-kattene, kommer inn usteriliserte, drektige eller med kattunger. Nå er hun sterilisert og en vakker frøken som selvsagt komme bort å hilser på og mer en gjerne vil bli tatt bilde av. Men aller helst ønsker hun ett hjem hun kan få være en liten prinsesse i.
HEI DU SIER: Mario og Vesla, produser ikke flere kattunger, vi er mange fantastiske vakre voksne skatter som ønsker nye hjem – Kanskje du har ett ledig hjerte og rom for oss?
Adoptere du er voksen katt, gjør du 2 gode gjerninger på en gang.:
* En pus får ett forevig hjem.
* Det blir en plass ledig hos dyrebeskyttelsen til en hjemløs pus som trenger hjelp.
Vesla : –Hvem står i mot et slikt vakker katteblikk?
De fleste dyrevernsorganisjoner har inne masse voksne katter, i ulike farger og pels, størrelser og det viktigst; personligheter. Ta kontakt med din nærmeste organisasjon. Det er stort behov for nye hjem til voksne flotte katter.
– Og husk: kastrert/sterilisere og Idmerk kattene deres, vi trenger ikke overflod av kattunger eller flere hjemløse katter.
Disse kattene venter på nye eiere hos: Dyrebeskyttelsen avd Gjøvik og Toten
( Håper kattenavnene kom under riktig bilder)
Pusehilsen fra Jesperpus
