Da var det helg og nye utfordringer, og jeg hadde ikke fått helt rett informasjon hva som kom til å skje denne helgen. Annet en at den kom til å bli en anelse utfordrende for meg. Ja Ja hva kan vel være mer utfordrende en hundrevis av kattedamer liksom, dette tar jeg nok på strak pote.
Så jeg hoppet forventningsfull inn i bilen og buret mitt klar for utfordring.
Etter en passelig biltur kom vi frem til helgehuset og fikk eget rom å være på. En rask sjekkerunde og rommet var godkjent.
Klokken nærmet seg tacobildetid, og jeg var jo middagssulten, så jeg la meg rett ut og inntok stirrestund med passe smale øyner så hun kunne skjønne at det var noe måtte skje snart. Vips så hoppet hun opp og vi fikk ordnet tacobilde i en fart før det ble for sent og litt sen pusongemiddag servert. Mens vi satt der på hotellgulvet og spiste. Kremtet mor flere ganger, tydelig at det var noe hun hadde tenkt å fortelle, men fikk det liksom ikke ut.
Etter å ha koset meg med ett skikkelig pusongemåltid, så var mor og rotet i baggen min etter noen redskaper som hun påstå hun skulle rote i pusongepelsen, pelsbuksa mi og tilogmed vaske stjerna mi. Rett å slett uhørlig. Har overhode ikke behov for noe som helst hjelp til å hverken stelle pelsen min eller pelsbuksen min. Og stjerna mi, ja den vasker jeg iallefall selv! Det ble brukt sikkert 8 ulike godis poser for å overtale meg til å komme frivillig å gjennomgå alt dette tullet hun hadde funnet på. Selvsagt hjalp det ikke. Sto på kravene mine at dette har jeg kontroll på selv og hun kan bare gå å legge seg, så skal kunne jeg iallefall begynne på å pusse potene mine litt.
Litt etterpå når jeg syntes jeg var akkurat passe pent pusset i pels og alt, så inntok jeg min plass i sengen. Tid for en God Natt søvn.
God Natt søvn noen timer i allefall. Klokken 05,00 var det jo fast vekketid som jeg passet på å holde. Mor måtte opp, for da kunne hun være førstemann til hotellfrokosten. Da kunne hun velge av alt av god mat, ikke vet jeg, får jo aldri lov å være med.
Etter kort tid kom hun iallefall opp igjen. og da slapp hun bomben, uten en eneste kremt.
Jeg skulle på catwalken altså, pokker også.
Trodde jeg ga tydelig beskjed sist jeg ga dommeren en real poteklask at dette var noe jeg ikke giddet å bruke tid på.
Men altså er det katter der også, det vet du jeg hater!
Kanskje ett par liksom, det hørtes ut som hun kremtet igjen!
Godt plassert oppå ryggsekken inntok vi hallen, og jeg kikket skeptisk rundt, synes jeg kunne tydelig se at det var flere enn ett par katter her
Og her sto jeg i en av flere køer med katter på alle kanter, og måtte hoppe ned på bordet til en veterinær og en katt i levende live rett ved siden av. Da freste jeg, takk for meg, høyt og tydelig, og forlot både bordet kjapt, veterinæren og hele greia med mor på slep etter i båndet. passe irritert over å måtte inn i dette vepsebolet av en katteverden. Jeg skulle ikke veterinærsjekkes i påsyn at en million andre katter.
Men mor pakket meg inn i jakken sin og veterinæren kom med sine klåfingrer så jeg laget så pass med tigerbrøl i denne hallen, at jeg vil tro jeg slo inn på headsettet til de fleste flygerlederene på Gardemoen og flyene sirkulerte en ekstra runde for dem turte å lande. Tror jeg aldri har brølt så høyt før, og ekkoet jomet i hallveggene i lang tid, slik hørtes det nemlig ut, bak mor sin stemme, som kalte meg en tullepus.
Tror veterinæren stemplet alle papirene mine med solide kvasse klør, sylskarpe tenner og ett godkjent tigerbrøl.
Pent innpakket og mer en passe irritert ble jeg løftet bort til det som skulle være bua min denne dagen. Takk og pris for min helt egen bu…på helt egen plass.
Ganske kjedelig bu egentlig, men når jeg har fått plassert alle tingene mine der, så er det som min egen lille hytte som jeg storkoser meg i. Så fremst det ikke er en katt som har tenkt å sniktitte på bua mi, da ber jeg den rett å slett om å komme seg bort, kjapt!
VippsPips, ett lite øyeblikk så er buen fikset slik at jeg har alt det jeg trenger, til og med yndingspelsen min er med så jeg kan slenge pusongekroppen min utover i en avslappende posisjon.
I fra skinnfellen min kan jeg se alle folkene og kattene suse forbi buret mitt passe langt borte. Men det passer meg mye bedre å slappe av i bua, som de fleste puseungedommer vil tilbringe en søndags formiddag på.
Med budøra åpen kunne jeg betrakte denne katteverden fra bua min, spise, slappe av og duppe av litt. Var utpå bordet utenfor ett par turer, men mykere å ligge på skinnfellen min, enn på ett plastbord. Og litt utpå dagen sovnet jeg i fra hele greia inne i buret mitt. så fikk bare katteshow være katteshow. Og tror hun skjønte at jeg var overhode ikke interessert i å ha noen dommer rote i pelsen min, eller løfte meg opp her eller der, og mene noe om jeg er pen nok til premie eller ei. Så jeg fikk sove videre i bua mi og la show være show. Det kan bare disse andre kattene drive på med. Jeg er nok best som musejeger nemlig! Ingen dommerklåing på meg i år :-))))
Inni mellom var mor på spaserrunde ute blant med de andre katten, men jeg tok ansvar og passet myntkassen på ekte tigervis.
Så jeg slapp heldigvis å klaske til denne dommeren i år, og kunne tilbringe dagen min på beste pusongevis i bua, og mor kjøpte en egen rosett til meg som hun synes jeg fortjente, og det var nok den eneste premien jeg dro med meg hjem.
Men helt på slutten av dagen, ble navnet mitt ropt opp i hallen, ikke så høyt som tigerbrølet mitt tidligere, men høyt nok til jeg fikk det med meg i alle lydene. Publikums favoritten – absolutt den beste prisen å få, ingen dommer som skal tulle med pelsen min eller noe, Bare mange snille venner som hadde stemt på meg. Pusen takk alle sammen det er stas!
På tur tilbake til buret mitt var det jammen en kar som skulle prøve å snike seg til litt pelskos….sorry!
Så var dagen over.
Takk til alle som kom innom og hilste på.
Gratulere til alle vakre katter og eiere som tok med seg masse flotte utmerkelser.
Takk til Adlekatten og alle dere flotte katteiere og kattefolk som gjorde det til trivelig og hyggelig kattedag.
Selv om det var ekstra trivelig var det godt å komme hjem
Hjem til min verden, uten katter. Bare delikate mus og lekre fugler, det er 1. premie dyr hele gjengen synes jeg.
og jeg skal heller treffe 1000 kattdamer enn 1 katt iallefall. Det er 1000 ganger mer gøy 🙂
Mjau fra Jesperpus.
Husk du kan forstatt bestille boken min med potehilsen her og ikke minst neste års pusongekalender her: http://www.jesperpus.eu
