Endelig kom det utepusvær!
For nå har det jammen vært kaldt ute og innevær lenge.
Er jo ikke så veldig mye å ta seg til inne i dagesvis, skikkelig latpus blir man når det er så kaldt. Det mest spennende som har skjedd var rådyrene som kom i hagen og forsynte seg av pipsmaten. Og jeg fant det i grunn tryggest å bare se på dem fra vinduet. Hvem vet hva slike rådyr spiser, liksom, sultne var dem, for fuglenekene ble rasert.
Så er jeg med i stallen og jakter på mus, iallefall litt jakt. Mest bare hygger meg med alle de andre, og er glad for å kunne tusle rundt i stallen, høyt og lavt uten at det fryser ispinner i pelsbuksen min, da er det bedre med litt høy og strø og sånt, bare å riste litt på stompen så blir det borte.
Også har det blitt sol og bittelitt varmt, så i helgen ble det skitur, eller rettere sagt ryggsekktur. For det var der jeg ville sitte for å nyte dagens tur.
I ryggsekken har jeg en varmeflaske og ett varmt pledd å ligge på, så du kan tro det er behagelig og trøttende. Og det hender rett som det er at jeg sover en liten lur oppi der.
Så, etter en god hvil, var det godt å strekke på pusongepotene litt, på helt ny snø uten noen andre potespor.
Fant mitt eget snøudyr som var trygt å sitte ved, det var egentlig mange slike snøudyr rundt omkring. Noen ser nesten litt skummel ut, jammen ikke helt sikkert på om det var noe som hadde gjemt seg inni disse, men alle står helt urørlige rundt omkring og bare ser skummel ut. Ikke én rørte på seg! Så i dag var det igrunn helt greit å sitte i sekken, der hadde jeg både oversikt og god kontroll på alle disse snøudyrene.
Prøvde å lage meg om til et snøudyr, men det bare griset til pusongepelsen min og ble isende kald på snutetippen.
Så det er noen ganger aller best å sitte i min lune lille sekk på tur – for ikke å snakke om en varm bil på tur hjem, toppers!
Håper det blir mer utevær 🙂
