Her om dagen dukket det opp en melding til meg, fra en liten pus som heter Bobby. Meldingen jeg har lest flere ganger, studert og snust på bildet av han, veldig nøye.
Bobby er en bitte liten usyldig rød pusonge, som nå er 7 uker. Han fikk en start på livet som han ikke har fortjent, født og levd utendørs sammen med mammaen og sine to søsken. Og han bor ikke så langt i fra meg.
Her sitter jeg å ser på bildet, så skjønner jeg ikke, hvorfor?
Hvorfor er noen mennesker slik?
Hvorfor er det noe eiere som bare overser en slik liten krabat og resten av familien hans, når han trenger eierne sine mest?
Det kunne jo likså godt vært meg. Tenk om jeg aldri hadde kommet dit jeg bor nå? Hvorfor skal et kattungeliv være så tilfeldig.
I Norge fødes det ca 60 000 kattunger hvert år. 20 000 av disse får nye hjem.
40 000 av disse blir hjemløse med uviss skjebne, eller avlives . 40 000 kattunger som ingen bryr seg om, som kanskje aldri for oppleve å bli verdsatt.
Menneskene som slår ihjel kattunger som om det skulle være fluer, for hvert kull katten deres produsere.
Folk som putter katter eller kattunger i bur og esker, forlater dem hos andre, i skogen, kaster dem i utenfor kaikanten, og andre steder hvor dem ikke oppdages og ofte lider en langsom død.
Vinterstid dør mange av frost eller frostskader.
Og det blir verre og verre for hver sommer, hvert eneste år.Dy revernsorganisasjonene jobber for fullt hele året og sommer månedene er kapasiteten er sprengt.
90% av alle forlate dyr i Norge er katter.
Katter/kattunger som er utsultet, fulle av parasitter, fluelarver, øyebetennelser, infeksjoner, avkappede kroppsdeler, mishandlet på det groveste dukker opp over alt i Norge. Mange overlever ikke eller må avlives av dyrevernsmessige årsaker.
Media og fb og andre nettsider, viser daglig katter som er dumpet, mishandlet, neglisjert på ulike vis. Men det skjer ikke en eneste bedring for hvert dyrs lidelse. Historiene gjentar seg i det uendelige. Folk vil ikke lenger se bildene, historiene, virkeligheten mange jobber døgnet rundt med. Nå skal jeg dele noen få, av alt for mange, her er lille Daniel som ble funnet livløs, men ble reddet i siste liten, ved hjelp av munn til munn og hjertemassasje. Han fikk intravenøs og næringsdrypp i munnen:
Med mye omsorg og pleie, ga ikke Daniel opp livet, selv om det var nære på. Sakte med sikkert er han kommet seg på pusongepotene. Men han var på pusehåret nært til å bli en av de 40 000 .
Daniel er heldigvis reddet og kan se frem til mange gode år.
Ingen andre dyrslag i Norge har like mange dyr som er hjemløse og mishandles som katter.
– En pusongedrøm hadde vært om alle som bryr seg om kattene, sammen kunne finne en god løsning. Slik at ingen kattunger trenger å bli født uønsket. Det hadde vært min største drøm.
Akkurat i poterende stund er det en flokk forsømte hester, hvor det er et stort engasjement på sosiale medier og mattilsynet er på saken, og rydder opp. Hvorfor er ikke det sammen engasjementet når gjelder katter?
Hvorfor er egenverdien på en flokk hester og 40 000 kattunger så ulik, og skaper konkrete tiltak fra folk og Mattilsynet?
Har samfunnet på en måte «normalisert» forsømmelse og omsorgsplikt hos kattene?
Kattene har samme egenverdi og krav på ett godt liv, akkurat som hestene.
Likevel er det ikke i nærheten av samme engasjementet.
Skulle liksom hestekompisene mine i stallen min, få stell og mat og ikke jeg, det hadde vært urettferdig synes jeg.
Hvorfor føles det at mange andre dyr er mer viktig enn denne, forlat ute og har en vond øyebetennelse. Daysy er hennes navn, like vakkert som sjelen hennes. Nå er hun i trygge hender og får det hun trenger i livet, heldigvis.
BOBBY og familien hans
Når jeg leser meldingen fra Bobby og titter på bildet av han, så skjønner jeg ikke hvorfor han og mange andre kattunger skal oppleve en slik start på livet.
Hvorfor bryr menneskene seg så ulikt om kattene sine? I mine pusongeøyne, ser alle kattungene like uskyldig ut og alle fortjener å ha ett godt liv. Å få vokse opp i trygge omgivelser og ett hjem der dem blir verdsatt.
Menneskene kan velge sine handlinger, men kattene må finne seg i de valgene eieren gjør for dem.
Som lille Bobby har måtte gjort.
Kattemammaen har gjort så godt hun kunne i situasjonen hun var havnet i. Mammaen til Bobby, hadde nemlig ett hjem, men hun ble oversett, ikke kastrert eller idmerket. Og før hun rakk å bli 1 år hadde hun allerede blitt mamma til 3 kattunger, som hun måtte føde i en vedstabel ute, og oppdra alene.
Etterhvert fant hun frem til ett hus med en dyrekjær mann som ga henne litt mat i blant. Noe som gjorde at hun en dag tok med seg alle 3 kattungene og søkte tilflukt under vedskjulet hans. Det gjorde at hun fikk kortere vei å hente mat til sine 3 små pusonger som nå var begynt å bli aktive og krevde mye mat av den unge kattemoren. Hun gjorde så godt hun kunne, selv om det tæret på kreftene, hun var jo tross alt bare en unge selv, med alt for stort ansvar.
Under vedskjulet gjemte kattefamilien seg før dem ble fanget inn.
Det gikk ikke lange stunden før den dyrekjære gamle mannen oppdaget de 3 små sultne, men redde kattunger som tittet frem fra skjulestedet sitt, mens mammaen var fremme å spiste glupsk av kattematen som mannen kom med. Nå skjønte han godt hvorfor den lille pusenmammaan var alltid så sulten.
Men kattene kunne ikke bo slik, så han tok kontakt med Dyrebeskyttelsen i Hedmark, som hadde en frivillig snill dame som dro til den eldre mannen, med fristende våtfor og fangstbur. Men kattungene var ikke å se eller å høre.
Damen fra dyrebeskyttelsen og mannen regnet med det ikke kom til å bli en lett oppgave å få frem kattungen, så i mellomtiden, ordnet de seg en kopp kaffe og en dæsj tålmodighet.
Kattemammaen til Bobby og de to søskene hans.
Kattemoren var så sulten at hun prøvde å tigge til seg mat fra kaffebordet, men i dag ble hun oversett. Så etter en stund gjorde hun akkurat det mannen og den frivillige damen fra dyrebeskyttelsen ønsket.
Kattemoren gikk over plenen, da hørtes små kattemjau under vedskjulet. Dem var nok like sulten som mammaen sin.
Mannen og den frivillige tok med seg bur og fristende mat og satte utenfor vedskjulet. Selvsagt gikk kattemoren inn først, og glupsk kastet seg over matskålen, lille Bobby kom forsiktig frem fra vedskjulet, sammen med sin trefargede søster og begge stabbet seg inn i buret. Våtforet luktet godt og lokkende for slike små sultne kattunger. Søsteren er skeptisk til buret, Bobby spiser sammen med moren sin, og den 3. og mest redde kattungen er ennå ikke kommet frem. Søsteren er skeptisk til mennesker, noe som gjorde at hun valgte å snu, damen fra dyrebeskyttelsen er snar med å lukke burdøren.
Tre katter i fellen, men den siste og vanskeligste var ikke kommet frem. Redselen for mennesker holder han under vedskjulet, selv ikke sulten etter delikat kattefor får han lokket frem med det første.
Ett nytt bur settes frem med kattefor, for å se om han fristes frem fra skjulestedet. Og både damen og mannen forlater plassen så han ikke skal høre dem eller kjenne lukten av mennesker. Etter noen kaffekopper og litt hverdagsprat på verandaen, går damen å kikker på hjørnet. Han er på tur inn i fellen, men han er redd og forsiktig. Sulten hans driver han frem mot maten og idet han når frem til matskålen, trår han på platen som gjør at døren går igjen bak han, og både mannen og damen puster lettet ut.
Endelig er hele kattefamilien fanget og samlet. En alt for ung kattmor, og 3 små sultne kattunger.
Damen som jobber som frivillig og er fosterhjem hos dyrebeskyttelsen, har allerede mange dyr hjemme hos seg, men tar i bruk det siste ledige rommet i huset til den lille kattefamilien.
Her får kattemoren og de 3 katteungene slappe av, noe dem gjør hele det første døgnet. Kattemoren som er tydelig preget på mennesker viser desperat behov for oppmerksomhet og kos, men er sliten etter uker som ensom kattemor utendørs. Hun slapper helt av og sover mye det første døgnet, bare spiser, drikker og gir ungene sine nødvending oppmerksomhet, som en hvilken som helst flink kattemor. Kattungene er slitne, sovner gode og mette sammen med mammaen sin. Fostermoren bruker døgnet til å være sammen med dem, spesielt kattungene trenger å bli vante til mennesker, alle kattungen fikk hvile i varmen under tskjorten og sovner. Stakkars små, hele deres unge liv har sikkert vært slitsomt, på jakt etter husly og mat men også på vakt mot byttedyr. Ikke rart dem var utslitt.
Leona, en vakker pus.
Etterhvert som dagene gikk, hele kattefamilien spiste godt, og kattungene lekte sammen mens moren satt å kikket på dem med et vaktsomt blikk.
Så snart damen dem bor hos, kommer inn i rommet, gjemmer kattungene seg. Bobby den røde lille, er den som er tøffest av dem, kommer etter en god stund frem for å få kos, og maler igjengjeld for kjærtegnene av hånden som stryker over hodet. Leona, den tricolor søsteren er mer forsiktig, men etterhvert lar hun seg litt forsiktig holdes og slår seg til ro med litt menneskelig kontakt og omsorg.
Jesse en forsiktig liten pus
Jesse den siste kattungen, er ennå tilbaketrukken og veldig skvetten og forsiktig liten kar. er ikke fortrolig med å bli holdt og freser mot menneskene rundt seg. Men med en tålmodig fostermor, så gjør alle 3 små fremskritt hver dag i sitt eget tempo i fosterhjemmet sitt.
I September vil dem alle være minst 12 uker gamle og klare for omplassering til nye hjem med omsorgsfulle eiere. Så da krysser jeg potene min for at det er nye eiere som melder seg, og at disse 3 slipper å gå i sin mors fotspor, at dem blir idmerket og kastrert så fort som mulig og holdes inne til det er gjort.
Så håper jeg dem alle får et lykkelig og langt liv, tross en ufortjent start på livet sitt.
Lov om dyrevelferd
Vil minne litt om lovverket rundt blant annet hjemløse dyr, i tillegg til mattilsyn og politi kan dyrevernsorganisasjoner kontaktes:
§ 3.Generelt om behandling av dyr
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
§ 4. Hjelpeplikt
Enhver som på treffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart.
§ 5.Varsling
Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet.
§ 6.Kompetanse og ansvar
Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører.
Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.
Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.
Siden det er 8. august i dag og Kattenes dag, kan man vel få lov å ønske seg noe?
Mitt ønske er at det skjer en endring slik at det fødes mindre kattunger og at flere kattunger får en bedre oppvekst og blir tatt bedre vare på og at kattefolket finner ut en løsning ganske snart.
Så ønsker jeg at Daniel og Daysy som bor hos Dyrebeskyttelsen avd Gjøvik Toten får et godt liv fremover, og at Bobby med sine to søsken Jesse og Leona og kattemammaen deres finner nye omsorgsfulle eiere etter hvert, disse bor i fosterhjem hos Dyrebeskyttelsen avd Hedmark. Og alle ikke bor så langt i fra mitt hjemsted.
Hilsen tankefull Jesperpus
