Høstens vakreste eventyr, episode 2.

Med en kjapp start på dagen med 3 sauer i boks, eller kvea rett mjauet. Så var dags å lete opp de forsvunne sauene.

Så, mens mor spiste matpakken, var Kasper mest opptatt med å skaffe egen mat.
Men det varte bare et langt øyeblikk, så måtte de fortsette å lete etter sauene. Nå var den kun en bratt dalside med skog som ikke hadde blitt gjennomsøkt, ellers hadde Kasper snust på de fleste steinrøyser, kikket oppi trærne, nesten som jeg mistenker at han var mer på muse og pipsjakt.

Dalsiden var lang, akkurat så lang at Kasper ikke klarte å holde seg våken. Det var på høy tid med en lur, og når man er skikkelig trøtt og en vant turpus, sover man når man må og vil.
Og akkurat så lenge at potene er uthvilt til nye kilometer.

Langt oppe i dalsiden og godt gjemt i skogen, klarte de å finne en liten flokk med bortgjemte sauer. Der hadde de nok sovet, i skyggen fra solen, helt musestille.
Men de hørte nok mor og Kasper som kom krypende oppover bakkene, og ble på vakt. Tipper de ikke hadde en eneste anelse på at det var en gjeterpus på jakt etter de.
Det var nesten som sauene ble glad for besøk av en liten fjøspus, og kom rett bort til Kasper og mor og ville snuse på de. Men Kasper la seg ned på magen og ørene sto rett ut som små vinger, mens han stirret sauen i senk og knurret med magen sin.
Nesten akkurat som en ekte gjeterhund, iallefall nok til at sauen ble litt usikker på den der katten og trampet godt i marken, mens den tok med seg lammene sine og begynte å gå oppover dalsiden med bratt nakke.

Litt usikker på om det var en fjøspus eller en gul mini gjeterhund av ukjent rase den hadde møtt på.

Heldigvis etter mye og løping oppover skogen, kom de til en vei som tilslutt ville ende opp på sætra, der alle de andre sauene var.
Om de bare holdt seg på veien og ikke stakk til skogs igjen.

Kasper var i allefall strålende stolt, og gikk med halenrett til værs, i god avstand bak sauene, som trippet avgårde med hver sin lille flokk lam etter seg.
Både mor og Kasper krysset poter og fingrer for at resten av tilbaketuren kom til å gå helt knirkefritt.

Men ikke lenge etter, møtte de på en stor flokk med kyr, og de hadde ikke akkurat tenkt å bli med til sætra og la på sprang over veien, og dermed dro sauene rett til skogs i motsatt retning.

Sauene var ikke kommet langt avgårde, før det blei bråstopp. Plutselig hoppet og skvatt sauer og lam i alle retninger, ut av stien som Kasper og mor og resten av bølingen hadde fulgt.

Og det var ikke så rart, midt i stien lå det en hoggorm og solte seg.

Den var ikke særlig blid for å bli forstyrret, hverken av løpske sauer, eller matmor og Kasper.

Hoggormen freste mot Kasper som sto midt på stien, litt forvirret over alt som skjedde, Kasper skvatt så langt båndet rakk, i motsatt retning, bak mor.

Så jeg vet ikke om han har sett en slange før, utenom hageslangen da, men han var iallefall redd den, heldigvis.
Skikkelig redd.
Heldigvis satt båndet til Kasper fast i magebeltet og Kasper kom seg ikke langt. Heldigvis, ellers hadde det blitt sauer, kyr og katt i alle retninger.

Når Kasper hadde sett hva det var som freste til han, fikk mor se hvordan han nysgjerrig tittet etter ormen, og snuste så lang snuten var.
Og med labben rørte han på de tørre kvistene som lå i nærheten. Ikke så rart at vi katter ofte blir bitt av i snuten eller på labbene av hoggorm.
Men heldigvis klarte Kasper unngå å bli bitt denne gangen, selv om det var ganske så nært.

Kasper blei helt satt ut av den skumle opplevelsen, som skjedde bare på et lite øyeblikk, og berget seg opp på skuldra til mor.

Men snart kom sauene tilbake på veien til sætra og alt virket rolig.
Da satt han bare koste seg og ble fort søvnig i all vaggingen og en jamn dunking fra bjellene.

En lang og dyssende lur fikk han, før både mor og Kasper kom frem til sætra med flokken, som løp inn i gjerde til de andre.

En liten pus, med full oversikt over dagens fangst, eller jakt.
En hel flokk med sauer som venter på lastebilen som skal ta de videre ned fra fjellet og hjem.

Mens Kasper listet seg til en liten ull-snusing.
Etter en hel dag med sau, så var de ikke særlig skumle lengre, i alle fall ikke etter at han har møtt på en villflokk med kyr og en skikkelig irritert hoggorm.

Da ble igrunn sauene ganske ufarlige og en hyggelig gjeng.

Her er en videosnutt fra dagen:

Mjau fra Kasper!

Hilsen
Jesperpus
poterings sjæf