Alle sier vi må være snille og gi nissen grøt, så skal vi få alt vi ønsker oss.
– og jeg ønsker meg masse mus og pips, så da skal vel den Nissen få seg skikkelig med grøt.
Nissegrøt er altfor fristende å lage og tar for lang tid, ordentlig tålmodighetstest. Uansett hvor mye jeg rørte, og kikket oppi, gikk det ikke noe fortere, men til slutt ble en velsmakende nissegrøt ferdig.
Nissen er en pussig fyr som skal ha maten sin servert i en stall eller låve for å spise den. Men det skal jeg ordne så han får det som han vil. Her er det jo tross alt snakk om masse pips og mus på ønskelisten.
Hvor i stallen spiser nissen, liksom? Sikreste måten er å høre med storspiseren i stallen, Lille Snuppa hest, og selvsagt vet hun svaret, i høyet. Der spiser nissen maten sin. Må si denne Nissen er en merkelig fyr. Oppi høyet liksom sitter han og spiser, der jeg bruker å jakte mus, har aldri sett snurten av den karen oppi der før.
Har jo selvsagt med egen nisseduk, litt krøllete da, men bare tramper litt over den med pusongepotene og gir den en klask med stompen så er den så godt som nystrøken.
Pyntet og ordnet litt så nissen skal finne seg til rette og nyte grøten sin i stallen, oppi høyet. Så da er det i grunn bare å finne fram grøten.
Pusongens Nissegrøt, den lukter bare så fristende, kan overhodet ikke skjønne at ikke Nissefar skal bli fornøyd og mett. Nå har jeg prøvesmakt den opptil flere ganger og den er fortsatt like god.
Nå har jeg jo hørt om denne Nissen i dagevis og ukesvis, med mange ulike navn: stallnisse, fjøsnisse, julenisse, tullenisse, fjompenisse og låvenisse, han har til og med en egen vise som de tobeinte nynner på.
Noen sier det er en hyggelig fyr og andre sier det er en skummel fyr, med masse hvit hår. Jeg har jo nettopp møtt et virkelig monster i tigerskogen, så jeg har noe å sammenligne med. Men to kjennetegn var, en fyldig mage og rikelig med pels i fjeset. Så jeg er i grunn fryktelig spent på denne fyren og håper virkelig det er en hyggelig kar.
Med tigerhørslen min hører jeg noen tassende skritt borti stallen…
ENDELIG, der er Nissen, en hvit fyr ja!
Han har hvite hår i fjeset, nokså rund mage. Så kanskje det er en slags type Nisse, men hvilken har jeg ikke peiling på.
Det må jeg si at dette er litt av en Nissekar, hopper og spretter alle veier, griser grøt i pusongepelsen min. Graver oppi grøten sin og griser grøt utover den lille nisseduken jeg nettopp hadde fikset. Roter og klatrer rundt i høyet, og spiser høy, nå som jeg hadde ordnet han en ordentlig gourme pusongegrøt. En merkelig Nissekar.
– Og hvordan denne Nissekaren skal skaffe meg rikelig med mus og pips er ei lite gåte .
PÅ LÅVEN SITTER JESPERPUS
På låven sitter Jesper med sin julegraut
helt gjennomblaut, helt gjennomblaut.
Han nikker og han smiler og han er så glad,
for utafor så regnet det forferdelig da.
Og med seg har han graut i mange kopper,
For noen sa, her bor det noen kropper.
Som også vil ha litt julegodter,
og kanskje vil danse rundt i ring omkring.
Og mor fortalte at i låven her bor nissefar
han nissefar, han nissefar.
Og jaggu kom det en som sa han heite det,
men ligna ikke heilt, så jeg betvila det.
Og rundt omkring står ikke noen rotter,
og ingen skotter, bare en hoppe.
Som så gjerne ville hatt litt julegodter,
og danse, danset rundt omkring i ring.
Så skjedde akkurat det som ikke skulle skje
jeg måtte true med min skje, true med min skje.
Han hvite typen som sa at tilhørte her et sted,
var fake og ikke i slekt med julenissen-è.
For rundt omkring så hopper han og spretter
Han heter Petter,og grauten skvetter…
For julegrøten vil han gjerne ha alene
men det er ikke greit, for jeg har lært å dele.
Jeg kan si deg at nissen er en pussig fyr,
et lite dyr, ikke en stor tykk fyr.
og denne sangen er bare vas,
for nissen spiser bare gras…..
HILSEN EN JESPERPUS SOM FÅR ALL GRØTEN SELV…
