Jul jul jul, det er vist 1000 ting som skjer, men jeg gidder overhode ikke å henge med på alt.
Det er noen få ting jeg er med på ellers så gjør jeg som jeg vil. Jeg tar mine faste runder i nabolaget, har jo noen musehull og så naboens fuglebrett er viktige poster på ruten.
Ellers så er det irriterende mye dill på stuebordet og vinduer, som jeg bare må sparke i gulvet for å få til en skikkelig liggestilling.
Alle steder er det lagt ut fine røde madrasser som jeg kan ligge mykt på, det er jo snilt gjort av min familie.
Men den der nissen har glimret med sitt fravær, så jeg har gitt opp å finne den på gården. Så hvor er nissen da?
Siden jeg har min egen lille Rudolf, tok vi oss rett og slett en liten tur, rundt i bygda på leiting.
Egentlig så kikker jeg mest etter pips, siden dem er mer fristende enn en Nisse. Men ellers er det i grunn ganske ok å bli fraktet rundt slik, bare slappe av og titte seg rundt.
Mange andre gårder kjører vi forbi, tenker dem helt sikkert har mange fristende fjøsmuser.
Det som er litt kult er å se alle de andre kattene rundt omkring, når dem oppdager at det er jeg som sitter bak Rudolf bare piler dem og gjemmer seg bak fjøsene eller inn på låvene. Så jeg må absolutt ha et skikkelig bra tigerrykte i nabokattlaget.
Det eneste jeg ikke liker er alle bilene som absolutt skal kjøre forbi, men jeg kan heldigvis bare gjemme meg inn i pleddet.
Helt plutselig fikk jeg et lite nisseglimt av en nissefyr som satt oppi en vegg og kikket på oss. Der var karen, nissen som alle har snakket så mye om. Så ikke det minste skummelt ut, og satt helt i ro, laget ikke en lyd, høre bare masse sauer som breket inne i fjøset. Regner med det var disse vanlige hvite dottene som hver sommer roter til pusongepelsen min på fjellet.
Kanskje ikke så rart han Nissen satt høyt oppe på veggen, for hvis den fjøsen var full av sauer, og sauene er noen innpåslitne skapninger, så er det nok greit å sitte på en plass dem ikke får tak i han. Iallefall; Nissen er observert og han er i bygda.
Vel hjemme med lille Rudolf, som er i grunn en ganske sprek Rudolf, var det bare å få varmet pusongepotene mine litt på den varme ryggen, før jeg løper hjem over den iskledde marken.
Julehilsen fra Jesperpus.
