Når vi er ute på langturer bor vi i helgehus, ingen slike hus er like, jo en likhet: alle har mange trivelige mennesker. Slike helgehus må vi bestille i god tid bare fordi jeg skal være med, sier dem, og så koster det noen kroner ekstra. Men hva gjør vel det når jeg får være med familien min på tur, det må det da være verdt.
Denne skihelgen var vi på ett helgehus som heter Fefor, gledet meg til å se plassen, hadde til og med fått en hyggelig mail om at jeg var hjertelig velkommen. Det synes jeg var ordentlig stas, lille pusongen, har fått melding på at jeg var hjertelig velkommen, det er bra trivelig og god service.
Først var jeg jo med skikompis på skirennet som jeg skrev om sist, les her: skisesongstart, og da er det alltid godt å komme innendørs igjen, og på en helt ny plass, spennende og litt skummelt. Vet jo ikke liksom hva som møter meg.
Men det er jo ikke vanskelig å skjønne når man kommer til dette huset, på menyen på det være ferske delikate pips, når man allerede i ved døren har pipsmatservering, Her serveres nok kortfløyet mat, med mye godt til, det er jeg helt sikker på. Må være ett purrfekt pusongehus å være på helgetur i.
Mennesker, dører og rom over alt, ikke lett å finne frem. Og det er jo jammen en hel marsj å finne mitt rom. Mange nye lukter og lyder, tryggest er å gå helt inntil den ene veggen, da har jeg iallefall litt kontroll. Må bare løpe etter familien som har omtrent alt innholdet i bilen med seg inn.
Min egen lille pusongehule med nummer på døren, med seng og utsiktsteder, som jeg kan hoppe opp på og kikke utover rommet, og et stort vindu med utsikt utover et helt sikkert stort muserike. Tar alltid en runde og ser hva som finnes av spennende lukter og nye sitteplasser. Har jo med eget pledd som jeg kan ligge på i sofaen, strekke pusongekroppen min ut i alle retninger, helt egen sofa! Og dreamies, selvsagt.
Her hadde dem jammen et helt svømmebasseng, det har jeg bare sett en gang før, aldri prøvd, men kanskje en annen gang. Det er ganske spennende, men i dag nøyde jeg meg med en real kattevask.
På langturer har jeg med meg min egen dritar, synes det er mest praktisk og er dessuten ikke interessert i å plassere mine gyldne nyvaskete pelsbukser oppi andres dritar. Vi hadde glemt det en gang i sommer, og jeg måtte presse min fluffy fine stomp oppi en liten bolle, nedverdigende for en pusonge! Har jo tross alt verdens største utetoilett på naboens jorde hjemme, så en viss standard bør det være.
Medbrakt mat selvsagt. Greit med noen faste rutiner når man er på tur. Men vet at om jeg mjauer litt pent til de snille folkene på helgehuset, så tryller dem helt sikkert frem noe godt på kjøkkenet.
En gang vi var på et annet slikt helgehus, var det en hund i naborommet. Vet ikke hva som feilet den, men munnen virket iallefall, klaget høylytt hele tiden, fikk forstyrret pusongesøvnen min og alt. Jeg har fått beskjed om at jeg ikke må forstyrre de andre som bor her. Men den hunden hadde tydeligvis andre regler.
Ellers vet jeg ikke så mye hva alle disse helgehusene inneholder, er jo mest på rommet mitt. Sover og slapper av etter lange dager ute. Og jeg sover godt heldigvis, er jo greit å være opplagt, vet aldri hva denne familien min har planlagt av utflukter.
Men iallefall denne plassen var også en veldig trivelige og avslappende plass å være for en liten pusonge på tur.
Mjau for ett purrfekt opphold.
