Endelig ble det tid til sesongens første skitur
Jeg skjønte med engang hva dagens ærend var, da jeg ble plassert i bilen og så hva jeg hadde selskap av, rett ved siden av meg, vinterklær og ski.
Selv tidlig tidlig på morgen var det andre som hadde tatt turen ut, dessverre også løse hunder, hele 3 ganger ble jeg oppsøkt av løse hunder, og slikt er jeg ikke spesielt glad for og hundene virket heller ikke spesielt hyggelige. Så med en litt dårlig start, så holdt jeg meg i sekken til vi var kommet ett godt stykke unna folk og med god og trygg oversikt i alle retninger.
Da kunne jeg trygt komme ned å lufte pusongepotene og snuse i fjellluften. Nyte en vakker morgensol som var på tur til å våkne, vakker men ikke spesielt var kan jeg mjau. Godt jeg har pels, og ullpledd og varmeflaske i sekken min.
Helt stille var det, ikke en pips å høre, bare knitrende kald snø under tigerpotene mine.
og egne pusongespor var allerede laget på fjellet i alle retninger, så her var det bare å løpe i vei.
Ingenting å si på formen i år heller 🙂
Vinterhilsen fra Jesperpus.
