Nå hadde jeg jo i ukesvis drevet med juleaktiviter som å skaffe nok julemus til huset,
men nå siden det snart var jul så skulle vi ha litt skog i stuen også, og juletreet sto for tur.
(Klikk på bildene så forstørres dem)
I år som i fjor var det min jobb å skaffe et rykende fersk juletre fra Tigerskogen min. Ut å børste støv av sleden og få plassert julemusa pent oppå. Er jo greit med litt selskap selv om det er en mus da, hvis vi er to som blir enige om hvilket tre som er det fineste, så blir nok årets trevalg ikke så verst. Så var det bare å labbe i vei, med kjelken, musa og en pose med sag og niste.
Siden det ikke er helt lyst, så er det greit å stoppe opp ganske mange ganger for å snuse at kysten er klar, vil jo ikke treffe noen andre firbeinte på tur. Hverken reven eller nabokatta. Iallefall ikke når jeg har julemusa med meg på tur, bygde-slarv fra nabokatta trenger jeg ikke akkurat. Og dessuten er julemusa mye hyggeligere en nabokatten.
Viktig å ha mange pauser, sånn ca hvert 10 meter. Er jo ganske mange lyder og dufter som skal sjekkes og turen skal jo tross alt nytes selv med så viktig ærend.
Endelig kom vi oss trygt til enden av marka, uten tipp og kræsj hverken bortover eller i nedoverbakkene. En liten pause, igjen. Og en matbit. Før jeg fortsatte ferden inn i Tigerskogen, mens julemusa ble igjen og passet på sleden. Det begynte jo tross alt å blir ganske mørkt og da var det tryggest at selveste tigern tok selv inn i Tigerskogen. Mjauet «hade» til musa og lovet jeg skulle være kjapp på labben å finne ett tre før det ble for mørkt inne i skogen. Måtte bare sjekke ett par musespor fra gårdagen, men den musa hadde ikke vært på tokt.
Inne i skogen var det mørkt og tusenvis av trær, var jo håpløst å bestemme seg for bare ett tre. Skulle jeg ta ett med pips, eller kanskje ett som var perfekt å kvesse klørne i, eller kanskje et høyt, ja ett slik som jeg kunne klatre i, hadde jo vært perfekt.
Eller et med perfekt sitteplass i, så jeg kunne ha god utsikt?
Men alle disse perfekte trærne var jo alt for store for min slede, og da hadde jeg heller ikke plass til julemusen hjemover.
Så da ble det ett passelig lite ett, som passet perfekt til sleden, og som jeg kunne klare å dra hjem selv.
Nå var det ikke større en jeg kunne å gnaget over med tigertennene mine, men må spare dem til musejakt. Passet på at treet ikke falt over pips eller muser på frifot når det falt overende. Og med tauet godt festet i juletreet mitt dro jeg det ut av den mørke tigerskogen og bortover til sleden, hvor julemusa ventet tålmodig. Tror nok hun synes det var både ensomt og kaldt å sitte der. Men nå var jeg kommet, med det nærmest perfekte juletreet.
En liten snakk med musa og litt mer godis. Pauser er som sagt viktig!
Med treet på sleden og klar for avgang,
Viktig å ikke starte for hardt, tross alt tungt lastet.
Oppover bakken gikk det tungt, men skritt for skritt så kom jeg meg opp med både treet og musen.
Vi stoppet med pipsplassen min.
Pipsene og ekornene måtte jo får masse julemat dem også.
Alle pipsene og ekornene kom frem når dem hørte den kjente lyden av mat som servere. Fornøyd kommer dem frem å forsyner seg, mens jeg passer ett par musehull i nærheten.
Men jeg får ikke jaktfred lenge, småkompisene har hørt all matlydene og humrer ved gjerdet sitt og vil gjerne ha litt ekstra julegodis. Da tar jeg med meg musa på sleden og ett skikkelig stort brød bortover til småkompisene, så har alle fått litt ekstra godt sånn rett før julaften.
Da kan jeg fornøyd tusle hjem og inn i varmen.
Alle vennene mine ute har fått litt ekstra godt til jul, så da kan jeg forte meg inn å fortsette pusejulegjøremål.
Her er en videosnutt fra juleforberedelsene mine ute.
Julehilsen fra Jesperpus
