Det er så mye nytt med denne årstiden.
Fargene ute, dem blir annerledes. Ikke så mange som tidligere i år. Men selv mine tigerøyner synes det kan være godt å sitte på stompen og nyte utsikten. Bare sitte der å se og lytte, etter den minste lyd eller bevegelse.Snuse litt ut i den kalde luften, fuglene er der, bare noen få, som høres i det fjerne. Alt for langt unna dessverre, fuglene synes sikkert også det er for kaldt, for det er kaldt i pelsbuksene mine her jeg sitter.
Det er det blitt kaldere ute, faktisk veldig kaldt, og alt blir hardt. Litt ubehagelig å liste seg frem på potene. Det er nesten håpløst å liste seg rundt på tigerpotene, uten å lage en eneste lyd. Det knaser og knekker rundt meg. Ja alle musene hører meg lenge før jeg kommer frem, uansett om jeg lister meg så stille som en pus bare kan.
Til og med alt vannet er annerledes, for en stund siden svømte jeg rundt her ute, og nå går jeg oppå alt vannet som en Jesuspus, merkelig, men fantastisk.
Nå kan jeg bevege meg rundt på vannet, tørr og fullstendig lydløst. Egentlig helt genialt, bare synd det ikke er såpass som en bitte liten mus utpå her.
Forresten er musebestanden på ett minimum over alt, hjemme, hos naboen og i Tigerskogen min. Så når det blir lite med musejakt ute, så er det jo i grunn likså greit å trimme familien min litt inni mellom. Spennende er det også, nye steder, nye opplevelser..og maten kan jeg alltids tigge med kjøkkenbenken.
Purr fra Jesperpus
