Jeg vil gjerne fortelle litt mer om livet i Tigerskogen.
Her kommer Del 3 av mine flotte dager i skogen.
Denne gangen tenkte jeg å fortelle litt om en av de beste vennene jeg har ute i Tigerskogen min. En brun liten spretten haregutt med navn Sprettur! Han og jeg er gode venner, og leker sammen hver dag på andre siden av elva.
Det var en dag da jeg drev og tuslet litt rundt på pusongepotene i skogen, kikket litt på alt og ingenting rundt meg og var helt i mine egne tanker. Plutselig var jeg kommet til denne store elva langt ute i skogen. Jeg fant den tynne fine stokken min som lå så fint over elven og trippet på stokken over elva.
Da jeg kom over på andre siden så jeg noen busker som begynte å røre mistenkelig på seg. Jeg ble fort interessert i hva det var som skjulte seg inni den, og ålte meg krypende og stille mot den bevegelige busken, som den tøffeste tigeren.
Plutselig spratt det frem et brunt dyr, omtrent like stor som meg!
Jeg skvatt til og falt på stumpen og griset til pelsbuksene mine. Lå og kikket på det lille dyret en liten stund. En liten brun hareunge satt så stille og fredfull foran meg. Han sa ingenting, bare satt der og smilte for seg selv mens han nøt den gode varmen som la seg i den tynne, brune pelsen hans av morgensolstrålene, mens han så på meg som lå forfjamset i gresset.
Jeg reiste meg opp på alle fire, ristet litt på pusongepelsen og gikk litt nærmere. Harepusen så på meg og så ganske nysgjerrig ut. Like nysgjerrig som meg tror jeg nok. Vi snuste på hverandres våte snuter, så nært at begge berørte den andres svarte snusende snute. Han så ganske vennlig ut, så jeg prøvde forsiktig å si hei til den lille tassen. Han svarte blidt tilbake og presenterte seg selv. Han sa han het Sprettur og at han bodde ganske nærme denne elva, med familien sin.
Det var veldig fint på denne siden av den store elva egentlig. Store åpne områder, perfekte til å leke på. Etter en kort stund med stillhet spurte lille Sprettur om vi skulle leke. Jeg takket ja og vi gikk sammen til det store åpne området, han hoppet foran og jeg småløp veldig spent etter. Vi lekte blant annet gjemsel, han har lært meg alle de beste gjemmestedene rundt sletten. Og sisten lekte vi og til slutt kappløp vi over sletten og vi var like kjappe. Han er nok den aller kjappeste vennen jeg har og de lange spretne hoppene han klarer, nesten som storkompis faktisk.
Vi liker de samme tingene, litt fart og hopp og sprell. Sprettur og jeg har lekt sammen omtrent hver dag siden vi møttes. Vi leker det samme hver gang og går aldri lei!
Og så er han så snill, alltid i godt humør. Jeg har det virkelig morsomt med han og gleder meg hver dag til å komme å besøke han. Etter min lille daglige tur med Stjertfrid, er det alltid rett til Sprettur etterpå. En venn som gjør dagene i Tigerskogen til fine og gledelige opplevelser.
Det er så godt å ha så fine dyrevenner, i tillegg til alle jesperpusvennene mine.
Ha en flott dag
FACEBOOK
YOUTUBE