Ny topptur gjennomført i Løten Kommune, dette var den lengste turen til nå, nemlig post 2 Ulvhaugene, mer info her
En senkveld, lenge etter dagens musejakt og middagshvilen, labbet vi avgårde oppe i fjellet. Som vanlig på godt merkete stier så det er aldri vanskelig å finne rett vei. Blå fine tydelig merker henger langsetter den kronglete stien gjennom skogen og blåbærlyng.
Nå om sommeren går vi turer tidlig om morgenen eller sent sent om kvelden, fordi det som ofte er alt for varmt midt på dagen når solen er fremme, og da er det ikke noe som helst trivelig å være på tur for meg. Dessuten er det større sjanse for å treffe på andre dyr som bor i skogen. Og i kveld fikk vi sett en elg som løp over myra ett godt stykke foran oss, selv om den var langt unna så måtte jeg bort å snuse litt i sporene hans, det er skikkelig spennende og det er ikke fritt for at det kribler litt i tigergenene mine, og er alltid litt ekstra på vakt og holder utkikt.
Sommeren er kommet i fullt på fjellet også, blomster over alle steder, som kan gi masse bær i kløvsekken min til høsten og pipsen synger og har det travelt, og gjør fjellturen min ekstra spennende.
Heldigvis så er det alltid rom for hvilepauser og gode øyeblikk som kan benyttes til å betrakte fjellets yrende liv fra elg over myrene til maurens hektiske arbeidsomme ferdsel inne i lyngen på bittesmå kronglete maurstier, altfor små for mine pusongepoter. Dessuten liker jeg ikke maur, dem er skikkelig ekle, og det er titt og ofte jeg må gjøre noe hopp og sprell for å komme meg unna slike smådyr.
Stien går gjennom en skikkelig gammel skog, med gamle trær og stubber som jeg jammen ikke er sikker på hva det kunne være for noen skapninger, så måtte stoppe noen ganger å snuse ekstra ut i luften, fordi dem så skikkelig mørke og skummel ut. Men tok heldigvis feil hver eneste gang, bare gamle råtne trær, som jeg kunne sitte på å kikke ned på lange sletter med myr og små tjern fra åsryggen.
Inni mellom hviler jeg på mor sin skulder, og da får jeg jo ennå bedre utsikt, en nede inne i lyngen hvor stien går.
Men til slutt er vi kommet ned til de flate og åpne slettene, med alle de små tjernene.
Siden det er mer åpent her, er det flere travle pips rundt oss og noen store insekter som heter Øyenstikkere, prøvde flere ganger å fange slike store flyvende insekter i forbifarten, hadde nok vært knasende godbit på turen, men dem kom seg unna hver gang. Fikk godbiter fra mor som trøst for mine mislykkede jakthopp.
Tuslet og gikk lenge, og lengre en langt, før post nr 2 plutselig kom til syne like ved stien, nå var det tid for pause og godis. Jeg hadde virkelig gått langt, absolutt den lengste postturen, det er alltid like vakkert her inne på fjellet, sommer som vinter. Har jo vært her på vinterstid før, men sommertur er mer spennende, mye mer liv og spennende lukter og lyder. Og må innrømme litt, at nå var jeg faktisk sliten, kjente det når jeg satte meg ned i blåbærlyngen med masse små rosa blomster. Kjente det var skikkelig godt å hvile litt her jeg satt og betraktet utsikten så langt pusongeøyet kunne se.
Etter litt hvile, mat og drikke så begynte det å bli nokså sent og hjemturen sto igjen, og jeg var klar.
Måtte stoppe noen steder å bare nyte dagens siste solstråler på fjellet. Slike stopp er ett høydepunkt, bare sitte der opplyst og plutselig er det natt. På ett lite øyeblunk.
og noen dyr har tatt kveld når vi kommer, men våkner når vi passere dem, for min del kunne dem bare ha sovet tungt til vi var passert. Men neida her blir det stopp og kos, men jeg velger å trekke meg ned i ryggsekken som er helt sauesikker.
En liten videosnutt fra turen finner du her:
Variert og vakkert terreng, ta turen!
Turhilsen fra Jesperpus
