Jeg er fortsatt en liten huspus, med egen Tigerskog, selv om det har blåst mye mellom og rundt pusongeørene i det siste, og pelsbuksene har jammen fått svingt seg. Nesten utrolig at dem ikke er mer krøllete enn dem er.
Først og fremst vil jeg takke absolutt alle som har vært med på denne turen, rundt over hele verden. For det føles som en reise, uten bilburet mitt da selvfølgelig og spennende har det vært. Det er ikke lett å finne det riktige majuet som kan potere ned her alt som har skjedd og hvordan det har vært. Men her må jeg nesten sitere slaven, ja hun dere vet: «Det har vært som ei skikkelig magesjau, det er bare å stå han av og håpe på det beste«.
Men jeg er også imponert hvor positive verden har vært mot en huspus fra Hedmark og Norge. Selv om det er noen som sutrer over at jeg må være i bånd eller må slite på det dråget av et menneske, noe jeg synes det er greit at dem har observert, så kanskje dem samler inn penger, slik at jeg får meg en snøscooter, en slik Arctic cat, hadde vært midt i blinken til meg for neste vintersesong.
Det er faktisk slik at jeg synes det er rart det finnes katter som ikke har det så bra, når det finnes så mange godhjertede mennesker. Og selv om jeg ikke er så veldig glad i andre katter så ønsker jeg uansett at katter skal ha det så godt som mulig, ja og mennesker også. Og det er det samme for meg om det er huspus eller penpus, alle skal ha det godt i sitt eget hjem.
Fremover kommer jeg forsatt til å ha prosjekter for dyrevelferd, jeg kommer å stille opp på ulike ting, som selvsagt ikke må kollidere med musejaktidene mine. Vil gjerne vise litt av vakre Norge til verden, og jeg ønsker å dele mange av disse nye opplevelsene med dere. Dere er jo tross alt en del av mitt lille pusongehjerte, kreativitet, inspirasjon og drivkraft.
Jeg har mange prosjekter som jeg ønsker å få til, selv om det handler mye om meg, Jesper, så håper jeg at folk kan se at bak alt dette så ligger en tanke om å heve huspus sin status og velferd. Ønsker ikke at alle puser må gå rundt i bånd på turer og drikke av stettglass, vil bare ønske at dem har et husrom med omsorgsfulle mennesker.
Det var planlagt forskjellige aktiviteter om sterilisering, idmerking, men så skjedde det så mye at jeg måtte gjøre endringer i mine planer. Har heller ikke fakket en eneste pips i denne tiden. Så litt positivt er det med en travel hverdag, alle dompaper er flygedyktige og fornøyde, har bare fikset et par musebiffer, for dem er enklere å få kloa i.
Men for å få til å gjennomføre ulike pusongeprosjekt med fokus på katt og velferd, så postere vi ikke ulike bilder med oppfordrende tekster som er gjort i årevis i Norge. Jeg ønsker å gjøre en helt annen vri, jeg gir dere livet mitt; en ekte bygdepus, med engasjerende og inkluderende handlinger, litt høytflyvende (mitt symbol på pips!), et huspusende liv, ekte norsk pusekattsjel, med alt som det medfølger. Og selvsagt med litt slavehjelp, det klarer jeg meg ikke uten.
Men for å få til mine pusongeplaner og jeg får ikke lov å bruke av pusongekontoen min, og ingen jeg spør om hjelp vil ha betaling med mus eller pips, noe som er aldeles merkelig når dem kan få dem levert på døren, i ulike fasonger og deler.
Så da må jeg fange inn andre betalingsmåter, så enkelt er det bare. Så interessant å se hvor folk reagerer på slikt, hadde det vært en hund så hadde det kanskje vært greit. men slapp av jeg kommer til å gjøre det synlig NÅR jeg reklamere for betalt annonse. Og kan love at da skal jeg stille med strøkne pelsbukser, nykvesset klør, pusongesmil og pent buet bart og lekker propell i tillegg.
Men jeg kommer fortsatt til å fylle bildene mine med forskjellige ting og tang og om noen mener det er reklame, så får folk bare synes det. Og det er jo igrunn ikke verst, at folk engasjerer seg i hva jeg har plassert rundt pusongestompen min og ikke minst hvor jeg plasserer stompen, og når noen mener det er snikreklame eller masse andre merkelige utsagn, så er jo det ikke verst at huspusbilder er kommet så langt.
For eksempel Tacobildene mine, fulle av stæsj:
Men jeg kan jo fjerne salaten fordi den er ikke norsk, den er faktisk fra Portugal, Jeg fjerner paprikaen som er fra Nederland og tomaten er reklame for gartnerhallen.
Så kan jeg fjerne maisen det er jo reklame for Rema 1000, og den andre er produsert i USA, og er ikke norsk.
Og for å ikke nevne blomstene, den ene er kanskje reklame for plantasjen og den andre for en lokal blomsterbutikk, bort med dem! (regner med Mor dreper dem innen kort tid uansett)
Der fløy osten sin vei også, norsk begge to, men produsentnavnet var synlig. Og den ene skal visst være bedre enn den andre.
Agurken, reklame for Bamagruppen, kjøkkenredskaper er jo noe svensk greier.
og tacosnacks…ikke noe for kattemager.
Og rømmen som var fra feil meieri.
Bort med tacosausen,
Da er det bare selveste pusongen alene igjen på bildet, igrunn ganske stusslig og kjedelig.
Ingenting som ser fristende og spennende ut.
Ja også har jeg jo glemt det at kattstompen skal ikke være på kjøkkenbenken. Så da fjerner jeg den også.
Et bilde av kjøkkenbenken, KATTAstrofalt kjedelig kan jeg si at det er.
Og til dem som føler så stort behov for å kommentere at jeg plasserer pelsbuksene mine oppå benken så scroll videre, fordi før du har satt punktum bakom kommentaren din så har jeg nemlig hoppet opp igjen. Bare å kommentere til det uendelige, det skjer ingen endring, den gleden kommer jeg til å ha til evig pusongetid.
Og Dreamies min da…
den er hellig.
men aller helligst mors sjokolade, den kan jeg få henne til å gjøre mange triks for nemlig, den er gull verd.
Så igrunn ønsker jeg å omgi meg med alle de hverdagslige tingene og gjøremålene, rotet eller ryddig kjøkkenbenk med eller uten mine sjarmerende katteblikk. Slik jeg tror det er i de fleste kattehjem. Jeg har ikke noe ønske om å ha det perfekte pusongelivet, bare nok med mus, og pips, masse frisk luft og får sove der det passer meg, så er det godt nok.
Jeg kommer ikke til å kritisere noen for å gi whiskas eller annet butikkmat til katten sin, og ikke kostbart dyrlegefôr. Så lenge katten bor hos omsorgsfulle mennesker så er det godt nok.
Men jeg anbefaler å sterilisere/idmerke kattene sine, derimot.
Men skal fylle øyeblikkene mine med alle de flotte menneskene og unike kattebildene som deles.
Så sutring og og useriøse meldinger brukes særdeles lite tid på, orker ikke å blunke engang, mens seriøse tilbakemeldinger, ønsker og råd tas i mot med takk og glede. Dem formidles videre til sekretøsen for arkivering.
Jeg rekker ikke å vise at jeg har lest alle kommentarer og at jeg har sett alle bildene og at jeg setter pris på bildene av katter som deles. Men jeg gjør faktisk det, jeg får med meg alt. Rekker bare ikke å potere på alle kommentarer.
I tillegg så svarer jeg alle de jeg får ulike meldinger fra. Noen blir selvsagt prioritert fortere enn andre, men det trenger ikke å bety at en viktig avis får svar først. For slik er det ikke i en katteverden, der er alle like viktige, og jeg prioriterer selv hva jeg vil bruke pusongetiden min på. For meg er hun som føler seg ensom, eller han som er alvorlig syk, jenta som har mistet katten sin, om han sitter i Minnesota eller hun er i Bergen, dem er alle like viktig og betydningsfulle, mer enn aviser og intervju . For slik er vi katter, igrunn ganske følsomme, og vi kan på en måte føle om det er noen meldinger som trenger noen gode mjau tilbake , eller en jesperhilsen med et lite bilde.
Pusongeverden min i grunn består av så utrolig mange ulike og spennende ting, og masse mennesker.
Tenker at det første og det viktigste «hva» er menneskene og kattene og det andre «hva» er bare ting og bagateller, men noen ganger er dem nødvendig på ulike vis for å nå ut til menneskene og kattene. Til sammen blir alt dette, mere til en del av hverdagen min. Så får jeg se hvilken vei alt dette virrvarret fører med hen, jeg bare vet at også på den veien blir det god tid til musejakt uansett.
Bruk tiden på noe positivt. Det er så mye mer gøy .
Mjau fra Jesperpus
