Etter en snar tur hjemom, bare for å skifte koffert, fylle opp matpakken, og selvsagt plukke med oss Kasper denne gangen.
Så var vi alle samlet igjen, ut på tur i kattamobilen.
Jeg som hovednavigatør, mens Kasper er mer en usynlig baksetepassasjer. Den kroppen havner fort på rygg i buret sitt, og sover etter 3 minutters kjøretur.
Da hørte vi ikke mer fra han før vi var fremme ved reisemålet 6 timer senere.
Tror Kasper kanskje tror at kattemobilen er en tidsmaskin som gjør at han sovner hjemme og våkner like forundret opp en helt annen plass.
Han fikk sjekket boforholdene og var absolutt fornøyd med fasilitetene.
Her ble det tid til jobb, som dere nok får se en annen gang, luftetur i fjæra, med skikkelig vårfølelse, sol, varme, masse pips, og en hel verden av dufter.
Kasper var storfornøyd med å kunne lufte stompen i verdens største sandkasse, at han grov minst 18 hull, og brukte minst 20 minutter for å bestemme seg hvilket av de nydelige utgravingene han ville bruke.
Ellers var det rikelig med tid til avslapping, spising og timer i vinduet for opptelling, av trafikk, mennesker og pips.
Men nå er det nyting av våren hjemme på programmet.
Vi venter utålmodig på at snøen skal smelte og omgjøre landskapet til et fremkommelig territorium. I mens trasker vi rundt på gårdsplassen og andre opptinte veier i gjørma og rundt plaskedammer, dermed god mulighet til etterlate vakre potetrykk både ute og ikke minst inne.
Dette er absolutt den fineste tiden med å lage fotspor, så her er det bare å utnytte tiden så lenge den varer.
Det aller beste er å løpe inn og ut mange ganger så man klarer omtrent like mange fotspor inne som ute.
Bare så det blir likt liksom, balanse i regnskapet.
Ja også har jeg vært å dratt fram fugleneket, det luktet skikkelig pips av det og jeg sånn ca 99% sikker på at det hadde gjemt seg en pips inn det.
Men jeg fikk dratt det frem på gårdsplassen, plassert det i lyset, gjennomsnust og tråkket godt på det med potene mine.
Med det kom det ikke frem noen pips, selv ikke et lite ikke et pipslyd kom ut.
Mistenker at den har sneket seg unna eller bare gjemt seg fryktelig godt inne den.
Pokker å!
Ellers nyter vi solenvarmen maks.
Hører at Tigerskogen fylles opp med pips, at snøen smelter og renner i bittesmå bekker mellom steinene.
Det er absolutt vår. Selv om det kommer noen snøfnugg om natten, så er det borte vekk i løpet av noen timer med sol.
Så snart….snart åpnes en ny verden, når snøen forsvinner.
Nye lukter, virmlende insekter og vinterens kolonier med pelskledde små yndlinger…….smask, smask!
Mjau fra Jesperpus.
